Bondepraktik

Vår gamle bondepraktika eller værbok er uten tvil i likhet med navnet, kjent for de fleste av våre lesere. Tilkommet etter Tysk mønster, var bondepraktikaen under lange tider en av vårt lands mest spredte og likte folkebøker.

Innholdet utgjør en stor del av vær spådommer og forutsigelser om årsveksten, som sikkert er hentet fra greske og romerske spådomsbøker, mens andre har sin kilde i middelalderens munnkrim om vær og vind og stjernetyderens skrifter osv. 

Selv om det må for tiden er en alminnelig gjengs mening at gamle merker ikke lenger har noen mening, burde dog bondepraktikans profetier som ofte grunner seg på en langvarig og nøye iaktagelse av naturens foreteelser, ennå i dag ha en allmenn interesse.

Vi skal derfor gi en oversikt over disse spådommer om vær, vind og årsvekst samt på samme tid fremlegge noen av de andre kildene lånte iakttakelser om været.

Vi begynner med å meddele forutsigelser om værforhold i hver måned og spesielt på månedens s.k.merkedager som jo følger den gamle almanakken. Der navnet i den gamle endres i den gjeldene almanakken har henvisninger blitt gjort.

Januar.

Om januarkulden mildnes kommer snø, men faller dogg og tåke kommer tø.

Er månedens begynnelse og slutt vakker, kan men håpe på et godt år.

Danser myggen , blir det vanskelig vår.

Er januar varm, blir avlingen arm.

Vokser gresset i januar, blir det dårlig når det bør vokse.

Meget regn i januar gir ingen velsignelse av neste avling.

Så lenge lerken synger før kyndalsmessedagen (den 2. Februar), så lenge tier den etter denne dagen.

Tåke i januar, gir en våt vår.

Om det er tåke fra jul til hellige tre kongers dag (trettendedagen) blir det meget sykdom i det året.

Torden i januar betyr et fruktbart år, men også storm og krig.

 

 Merkedager.

Nyteårsdagen (den 1.)

Det er en gammel overtro at alt som hender denne dagen, kommer til å hende en det påfølgende året.

Om solen skinner klart eller himmelen er rød på nyttårsdagens morgen, betyr det uvær og krig

Like mange dager fra nyttårsdagen når solen skjules under skyer, like mange dager skal sæden ligge i jorden innen den kommer opp. 

Om aftenstjernen (venus) går før nyåret, viser det god årsvekst, men går nyåret før stjernen viser det dyr tid.

 

Vincentiusdagen (den 22.)

Om denne dagen er klar betyr det godt og fruktbart år.

 

St Pauli dagen (den 25.)

Er denne dagen klar, betyr det god årsvekst.

Om de tolv juledagene 25. Desember – 5. Januar se under desember

 

Februar.

Om februar er mild kan man vente mange frostnetter når våren kommer.

Sterk nordavind i februar viser guds velsignelse i bondens låver.

Klar og tørr fastelavnen betyr godt spannmålsåre.

Om solen skinner tidlig på fastelaven, skal alt som såes vokse frodig.

Er myggen tallrik i denne måneden, skal den nestkommende utrydde den.

Jo mer stormfullt ved kyndelsmessen, desto vakrere år.

Så lenge lerken synger før kyndelsmessen, så lenge tier hun også etter den.

Om istappene er lange under fastelavesnatten, blir linet langt.

Tørr faste godt år.

 

Merkedager.

 

Kyndelsmessedagen (den 2.)

Snø denne dagen varsler om snar sommer

 

Anagariusdagen (den4.)

Om denne dag er regnfri, blir det et vakkert år.

 

Doroteadagen (den 6.)

Ved Doroteatiden faller den meste snøen.

 

St Peters dag (den 22.)

Om det fryser St Peters natten, da skal det deretter fryse i 30 netter.

 

Mattiasdagen (den 24.)

Storm på denne dagen gjør sjøene rene.

 

Mars.

Etter en tørr mars følger vanligvis en vakker vår.

Etter kalde netter kommer våte dager eller dager med snø og kulde, som dog ikke blir langvarige.

Høres torden i Mars kan man vente snø i Mai.

Dagene omkring vårjevndøgn (den 21. Mars) er vanligvis stormfulle.

Så meget tåke i mars, så meget regn ved midsommerstider.

Regn i mars gir regn i juli.

Så meget dogg som faller i mars, så meget rimfrost blir det etter påske og i september.

Om gjøken galer, storken bygger og villgåsen kommer i mars, kan man håpe på en vakker vår.

Hva mars ikke vil, vil sikkert april.

Er mars trofast ved plogen, holder april den atter stille.

Marssnø gjør frukter vel.

Marsblom er ikke bra, aprilblom er halvbra, maiblom er helbra.

I begynnelsen og i slutten serverer mars sin gift.

 

Merkedager

Førti martyrs dag (den 9.)

Slik været er på denne dagen, slik fortsetter det å være i 40 dager.

Gregoriusdagen (den 13.)

Dårlig vær denne dagen viser, at ingen frost mer kommer på marken.

Josefsdagen (den 19.)

Om denne dagen er klar og vakker, betyr det et fruktbart år.

Benediktusdagen (den 21.)

Regn denne dagen viser meget våt vår

Vårfruedagen (Marias budskapsdag 25.

Er dagen klar, lover det godt år. Fryser det natta til denne dagen , blir det frost i 40 netter.

Om palmesøndag, langfredag og påskedagen , se under april.

 

April.

Inntreffer varm og tørr værtype i første og andre tredjedel av denne måneden, kan man nesten sikkert vente kaldt og

 regnfullt vær under den siste tredjedelen.

Om april blåser i sitt horn , så blir det en god avling av korn.

Mars tørr, april våt og mai kald fyller bondens låve vel; men april tørr og ren, er bonden til stort mèn.

April varme, mai sval, juni våt er noe at gledes til.

En tørr april er ikke hva bonden vil; men aprilregn gir fruktene store.

Aprilsnø er så godt som noe.

Etter en våt april følger en tørr juni.

Klart måneskinn i april skader fruktblomstene.

Om tordivelen i den første vårtiden har lus under haken, da er denne tiden den beste for å bruke jorden.

Ligger frosten om våren i dypt vann, følger en tørr og varm sommer, men ligger de ved stranden eller på grunt vann, er

 en våt sommer i vente.

 

Merkedager

Palmesøndag.

Er det klart vær denne dagen, får kornet god vekst det året

Langfredagen.

Regner det på denne dagen, har man i vente en tørr sommer.

Påskedagen.

Om denne er regnfull, blir det lite fôr, men er den klar, blir det godt beite og meget smør.

Tiburtiusdagen. (den 14.)

Det nedenfor, som kommer etter første sommerdag eller etter Tiburtius, kalles kråkedagen. Da er det bra å tekke tak,

 for taket rives ikke ned av stormen. Regner det på kråkedagen, vokser det meget ugress.

Markusdagen.(den 25.)

Er vanligvis kald. Om (ludde netter) se merkedager i mai

 

Mai.

Om det regner mye i mai, blir det lite regn i september eller omvendt.

Dugg og kulde om aftenen, bringer en god vår.

Torden i denne måneden betyr ikke godt år.

Sval mai gir bonden meget høy i låven.

En varm mai gjørsler kirkegården.

En bisverm i mai er like meget vert som et lass høy.

Våt pinse gjør en fet jul, men pinseregn er sjelden godt.

Etter våt mai følger en tørr juni.

 

Merkedager

Phillipusdagen (den 1.)

Tre netter før denne dag og de tre nærmeste etterpå utgjør sammen med Phillippus natt de s.k. (luddenetter), hvilket

 således er sju. Høres torden da, blir det et fruktbart og godt år.

Servatiusdagen (den 13.)

Etter denne dagen får man verken snø eller frost.

Eriksmesse(den 18.)

Om Eriksmesse kommer med aks, så kommer Olav(den 29.) med kake.

Urbanusdagen (den 25.)

På denne dagen vender storm og uvær. Om ikke all høstrug har gått i aks Urbanusdag, blir det hardt år.

Regn på Kristi himmelfartsdag viser dårlig høstavling.

 

 Juni.

Følger en våt mai av en våt juni, kommer sannsynligvis en våt sommer. Torden i denne måneden viser en regnfull

 sommer, men en rik avling. Om nordlig vind ofte blåser, kan man håpe på et godt år.

Juni tilsvarer ved snakk om værtyper, i alminnelighet desember. 

Er juni mild og våt, blir også desember slik. Regn midtsommerstid er alltid langvarig. Be om regn før midtsommer,

 etterpå kommer det nok din bønn foruten. Slik værtypen er fire dager før og etter sommersolverv (den 21. Juni), slik

 blir den også til

Mikkelsmesse (29. September)

 

Merkedager.

Trefoldighetssøndagen.

Er været klart på denne dagen, betyr det et godt år.

Salomondagen (den 8.)

Om det regner denne dagen, kommer det til å regne i fire uker etterpå.

Vitusdagen (den 15.)

Medfører vanligvis regn.

Sommersolverv (den 21.)

Se ovenfor.

Johannes døperens dag (den 24.)

Jo mer det regner denne dagen, desto mindre hasselnøtter kommer det til å vokse det året.

Kornet bruker vanligvis arte seg på samme måten som nøttene. Ved denne tid bør høyet berges.

Peterusdagen (den 29.)

Er denne dagen meget varm, blir det i stedet streng kulde på juledagen. Skinner solen heile

Petrusdagen fra en klar himmel, blir forholdet det samme på juledagen

 

Juli.

Regn i andre halvpart av juli er gjerne varig.

Hva juli og august ikke koker, kan september ikke steike.

Torden i denne måneden viser godt kornår, men stor sykelighet blant krøtteret.

Juli tilsvarer snakk om værtype januar.

Den uken i juli, som både i gammel og ny almanakk begynner med Fredrik og slutter med Kristina, kalles, som bekjent,

 (Kjerringuken) og bruker i alminnelighet være regnfull. I denne måneden inngår (Hundedagene) (rotmåneden)

 

 

Merkedager.

Marie besøk (den 2.)

Slik været er på denne dagen, fortsetter det å være i 40 dager deretter.

Margaretadagen (den20.)

Regn på denne dagen syntes landsbyfolk ikke noe om, da venter man også vanskelig berging og nøttene skades.

Det heter morsomt (Greta væter nøtter)

Magdalenadagen (den 25.)

Magdalena gråter gjerne.

 

Jacobsdagen (den 26.)

Varm og klar lover en kald jul.

Syvsoverdagen (den 27.)

Om det regner denne dagen, kommer det til å regne i 7 uker

 

August.

Vinden i denne måneden er skiftende, torden og regnvær vanlig.

Nordavind i august medfører stø værtype.

Hva august ikke koker, lar september være ustekt.

 

Merkedager.

 Laurentiusdagen (den 10.)

Vakker betyr god høst.

Vårfruedagen (den15.)

Om solen skinner klart denne dagen, blir den påfølgende uke regnfri.

Bartolomeusdagen (den 24.)

Klar lover vakker høst

 

 September.

Uvær i seneste halvpart i september følges nesten altid av sterke stormer.

Våt september gir tørr oktober.

Tåke på aftenen betyr regn på natta.

Faller løvet tidlig fra trærne, kan man vente en vakker senhøst og mildt vær.

Sene blomster i hagen lover vakker høst og mild vinter.

Etter en rik homleavling, blir det sterk vinter og godt avlingsår.

Når bjørkene og pilene lenge beholder sitt løv grønt oppe i tippen, mens det tidlig faller på de nederste grenene, kan man vente tidlig vinter og godt år.

Uvær i september varsler om meget snø i februar og mars samt gode avlinger.

Torden i denne måneden lover et fruktbart år.

 

 Merkedager.

Egidiusdagen (den 1.)

Slik værtypen er denne dagen, slik blir den hovedsakelig heile måneden.

Mikaeldagen (den 29.)

Om denne dagen blåser nordlig eller østlig vind, blir vinteren ikke streng. 

Mild vinter følger også om det regner uten blåst på Mikkelsmesse. Regner det ikke denne dagen,  tyder det på et tørt

 nyår. Meget pollen ved Mikkelsmesse lover meget snø ved jul og  sterk kulde etterpå. Er pollen ved denne tid tomme

 og våte, inntreffer en mild vinter. 

Om trekkfuglene ikke drar sin vei før Mikkelsmesse, betyr dette mildt vær fram til jul.

 

Oktober.

Meget frost og snø i oktober lover mildt vær i januar.

Uvær i oktober viser en ustadig vinter.

At trærne blomstrer enda en gang, er tegn til en mild vinter.

Sitter løvet ennå på trærne, er en streng og tidlig vinter å vente likeledes meget mark neste sommer.

Er det mye med ek og bøkepollen eller med rognebær, blir vinteren streng.

Om leveren på en s.k. løvgjedden er bred ved galleblæren , men spiss framtil, står en streng vinter for døren.

 Grønngoling forutsier værtypen ca. tre dager i forveien.

Han har et langt, entonig låt, blir det vakkert vær; roper han sterkt, blir det enda verre.

Når sidehalen begynner å vise seg, kan man være sikker på at frost og snø ikke uteblir lenge.

Dompapenes ankomst er et tydelig tegn på kulde og ofte snø.

Oktober varm , februar kald.

 

 Merkedager.

Gallusdagen (den 16.)

Denne dagen bør alle eplene være tatt ned og høstet.

 

November.

Torden i november betyr streng vinter, men fruktbart år.

En streng og langvarig vinter inntreffer, om juli var meget varm, om august og oktober var uvanlig kald, om fjærkreet

 har blitt fete om høsten , om sauene på etterhøsten med makt må drives inn i innhegningen, om november har tørr

 værtype uten frost samt om løvet i denne måneden ennå ikke har falt av trærne. 

Når brystbenet i Morten gås er brunt, betyr det mer snø og kulde; er det i stedet hvitt, loves mer kulde enn snø.

 

Merkedager.

 Allehelgensdagen (den 1.)

Ifølge gammel bondepraktika skal man denne dag skjære et spon av en voksende ek eller bøk; er sponet tørt, lover det

 en varm vinter, er det fuktig, blir vinteren derimot kald.

 

Martin Luthers(den 10.)

Inntreffer denne på en fredag, kommer fôret det året til å rekke kort.

 

Morten Biskopsdag (den 11.)

Skyet døgnet rundt, blir det en ustadig vinter, Men er det derimot klart , 

må man vente en streng vinter.

 

Maria offerdag (Heliodorus, den 21.)

Er denne dagen våt eller tåkete, blir også vinteren våt.

Katarinadagen (den 25.)

Katarinavinter blir ikke langvarig.

Andreasdagen (30.)

Andreas-snø er skadelig for sæden. Anders slasker og julen brasker, Anders brasker og julen slasker

 

Desember.

Kald desember med meget snø lover godt år.

Torden i denne måneden lover storm og regn.

Om det er kaldt i månedens begynnelse og slutt, men mildt vær i dens midte, 

følger en langvarig vinter.

På snøår følger rikt år: meget snø betyr meget høy.

En ensom skjære forkynner stygt vær.

Grønn jul ved nymåne, blir det et godt år ifølge minneverset:

Om juledag i nymåne komme, får vi et godt år oss til fromme.

Jo nærmere nymåne kommer advent, desto dårligere år lover det.

En våt jul gjør tomme mathus og tomme fat.

Er været ved jul mildt, varer vanligvis kulden inn i året.

 

 Merkedager.

Nikolausdagen (den 6.)

Denne dagen vær bruker å fortelle om hele månedens værtype.

Jacobsdagen (den 20.)

Værtypen før middag denne dagen ansees å bebude den værtypen som skal råde 

før jul, mens ettermiddagens vær angir værtypen etter jul. Skinner solen på Jacobsdagen, kan man vente sterk kulde,

 regner det, blir det varmere og meget nedbør.

 

Julaften og Juledagen.

En klar julaften, julenatt og juledag lover et godt år, hvor regn er et dårlig tegn. Også blåst, sannsynligvis nordavind,

 under denne tiden ansees å være godt for årsveksten.

Faller juledagen på en søndag, blir det en varm vinter, vindfull vår, het og tørr sommer og kald høst, god årsvekst.

 Faller den på en mandag, blir det middelmådig, ustadig vinter, sommer med storm og uvær, god høst med rikelig frukt. 

Faller den på en tirsdag, får man en vinter med snø og regn, blåsfull vår, våt sommer, tørr og varm høst med sterke

 stormer.

Faller den på en onsdag, blir det en hard vinter, blåsfull vår, god sommer, og høst.

Faller den på en torsdag, får man god vinter, blåsfull vår, god sommer og regnfull og kald høst,  god avling. 

Faller den på en fredag, får man en jevn vinter, god vår, ustadig sommer, vakker  høst og fullgodt år. 

Faller den til slutt på en lørdag, blir det en vekslende og bedrøvelig vinter med kulde og snø, blåsfull vår, god sommer,

 tørr høst og dyr tid.De tolv juledagene 25. 

Desember 5. Januar Ifølge bondepraktika skal man av disse dagers værtyper kunne slutte seg til værtypen under heile

 det kommende året. Slik vær det er på juledagen, slik blir det i januar, slik det er den 26. Desember, så blir det i

 februar o.s.v.

 

Andre gamle merker.

Vi har nå i korthet lært å kjenne hva bondepraktikaen meddeler om hver måned av året og går må over til noe mer

 allmenngyldige værtypemerker, disse er i de fleste tilfeller av meget gammel dato. For oversiktens skyld deler vi dem

 opp under ulike avsnitt.

 

 Himmelens og skyenes farger, solen og månen.

Morgenen grå, aftenen rød lover godt vær. Rød morgen og aften grå bløter ditt hode – sett hatten på.

Aftenrødme, klar natt – morgenrødme, våt natt. Jo mørkere natt, desto bedre dag.

Ved dagry eller ved soloppgang lover en rød eller lysende himmel dårlig vær eller sterk blåst, stundom også regn; en

 grå himmel vakkert vær; en høy himmel blåst; en lav himmel vakkert vær.

Ved solnedgang varsler en klar, rosafarget eller skyet himmel om vakkert vær; en lysende gulaktig himmel om blåst; en

 jevngrå eller blek gulaktig himmel om regn; en orange – eller kopperfarget himmel om blåst og regn.

Vanligvis betyr en matt, grønnaktig farge på himmelen blåst og nedbør; en mørk, dyster himmel blåst; en klar; lyseblå

 himmel vakkert vær; myke, lette og svakt fargete skyer vakkert vær med lett bris; skarpkantete og svømmende skyer

 blåst; mørkerøde eller små, blekkfargede skyer regn; gulbrune eller kopperfargede skyer blåst. 

Tordenskyer bruker som kjent, gå opp mot vinden.

En ring omkring solen eller månen spår regn og blåst eller også langvarig tørke. Solrøk om sommeren er et sikkert

 varsel om streng vinter. Når solen om aftenen brer under seg, dvs. går ned i skyer, er det uvær langt borte.

Da solen om sommeren stikker meget hett, blir det regn. Skinner solen på vestre sky kommer det til å regne før

 aftenen.. Når månen skinner klart med hvitgul farge, ventes oppholdsvær. 

Om månens horn er meget skarpe ved nyfasen eller ved samme tid hele dens ring syns, kan man likeledes vente 

vakkert vær.

En meget blek måne lover regn, en rød måne blåst

Dugg, tåke, torden, regn, snø, regnbue.

Vått dugg forutsier vakkert vær, i hvertfall om det ligger lenge. Faller ikke dugg eller 

forsvinnerdet tidlig på morgenen, er regn å vente seg.

Meget tåke om høsten gir en snørik vinter. Når tåken stiger opp uten å dele seg, ventes 

regn; faller den blir det godt vær. Tykk tåke om aftenen forutspår ofte, at det kommer til 

å regne om natten. Stinkende tåke betyr rå, kvalm værtype. Tåke om vinteren ved østavind, 

og kulde viser; tøvær, ved vestavind; kulde. Når reven brygger, dvs. når det etter solens 

nedgang senker seg tåke over elver, bekker og enger, betyr det varig vakkert vær. Torden 

i vinterkvartalet bringer kulde uten tall. Regner man åtte pulsslag mellom lyn og torden, 

er tordenværet ennå på en fjerdedels mils avstand; jo mindre man rekker regne, desto

nærmere er det. Tidlig regn varer ikke til kl. tolv. Snøår, rikt år. Snør det fintog smått, 

kan man vente sterk, varig kulde; faller derimot snøen i store flak, blir måtelig kulde. 

Om vinteren ikke er tidlig, blir den så meget strengere  på vårsiden, når dagene begynner 

å bli lengere. Morgenreinbuer betegner således regntåke fra vest, når luften er klar i øst; 

de varsler om væte og blest. Når aftenregnbuen forekommer og regntåken trekker seg til 

østre del av himmelen og det klarner i vest; det

 

Vinden.

Som vinden er, den tredje, men sannsynligvis den fjerde og femte dagen etter nymåne,

slik vil den blåse hele måneden. Vind etter solnedgang er regnets oppgang, men vind fra

solnedgang er regnets nedgang. Når vinden følger solen blir det godt vær noen dager.

Vind som skifter mot solen ei lenger rår – går tilbake snart til gamle spor.

Et gamelt huskevers hører også med i denne sammenheng: Østavær og kjæringtrette

begynner med storm og slutter med væte.

 

Dyr og vekster.

 

Når budskapen ved middagstid søker etter luft, lukter omkring seg med åpne nesebor og

springer med halen i været , da kan man vente uværet.

Når grisen bærer halm i munnen, kommer snart regn; vil de ikke gå å legge seg om kvelden, er også regn i sikte på den

 følgene dag.

Videre er regn sikkert å vente , om hunden eter gress, griner og murrer, er dårlig og lukter vondt, samt det murrer i

 magen på den. Også katten venter regn mår den tygger på gresstrå , kvesser katten klør, faller også snart regn.

Når lopper, fluer og mygg er fæle til å stikke, blir det snart regn. Om myggen danser flittig og i store mengder på

 kvelden kan man derimot vente vakkert vær påfølgende dag. Likeså blir neste dag gjerne regnfri, når tordivelen flyr og

 surrer om aftenen.

Når edderkoppen vever flittig ute, tyder det temmelig sikkert på stabilt vær, men sover de, betyr det dårlig vær.

 Arbeider de i regn, blir regnet ikke langvarig. Maur, biller og edderkopper forbereder seg for stormen mange timer 

i forveien. En bie overraskes aldriutenfor sin bikube av et regnvær. 

Når svalene om aftenen flyr så høyt at man knapt kan se dem, blir følgene dag vanligvis vakker. 

Flyr de derimot så lavt, at de nesten pisker jorden eller vannet med sine vinger, da er regnet ikke langt borte. Når

 skjærene bygger sine bo høyt, blir sommeren regnfull, men bygger de lavt, er en vakker sommer i vente. 

Om gjess og ender, tammeeller ville, samler seg tett sammen og bader meget, venter de regn. Lar bokfinken seg høre

 tidlig før solens oppgang, lover det også regn. 

Om gresshoppenes hopp er lavt, kan man venteseg vakkert vær; når han skriker høyt, blir det uvær og nedbør. 

Fiskemåkene signalisererstorm når de i mengder flyr inn mot landet og slår seg ned på enger. 

Lommen ansees spå godt vær, når den flyr høyt og skriker. Når frosken kvekker sterkt eller viser seg i uvanlig stort

 antall,har man snart regnvær.           

hjem