HOVEDINNHOLDET I "LIVETS BOG"

 -  her til stk 534

(Det følgende er referater eller notater som ble gjort ved gjennomstudiet av bøkene fra Martinus' store åndsvitenskapelige verk "LIVETS BOG " - og kan sies å utgjøre hovedtankene slik R.Ø. har vurdert det.)

1. Et hvert levende vesen, enten i form av mennesker, dyr, planter eller mineraler er gjenstand for livets opplevelse.

2. Via vår frie vilje skaper vi selv vår skjebne. Skjebnen eller livets opplevelse er en vekselvirkning mellom vesenets omgivelser og disses energier, samt den energi som vi stråler ut mot våre omgivelser.

3. "Naturen" er det ocean av krefter som påvirker oss gjennom forskjellige energi-krefter som spenner fra det største ubehag til det skjønneste behag.

4. Vår viten er den dominerende faktor i reguleringen av vårt samspill med naturen. I den grad vi ikke kjenner livets lover, og slik lever i disharmoni med livslovene - i samme grad vil livet tilsvarende bli uharmonisk.

5. Hele "kampen for tilværelsen" er en streben etter å overvinne det som er av ubehagelig natur. Denne kamp mot de ytre av naturens energier, resulterer i det vi kaller utvikling.

6. Alle variasjonene av vesenenes skjebner er en virkning av samme veseners viten. Denne variasjon viser individenes stigning fra mørket mot lyset, den viser hvorfra vi kommer og hvor vi går. Den viser likeledes veien til å bringe våre energier i kontakt med våre omgivelser, slik at virkningene blir den absolutte lykke. Dette er i dag "det absolutt eneste fornødne".

7. Martinus sier her at han ved selvsyn har fått innblikk i den evige visdom som til fulle rettferdiggjør ordene "se alt er såre godt". Dette er det dypeste svar på spørsmålet "hva er sannhet?".

8. Symbolene er ment å være billedlige prinsippkart over åndelige realiteter som kan være vanskelige å uttrykke i rene ord. Verdensfredens skapelse vil skje etterhvert som massene får det teoretiske grunnlag i den guddommelige verdensordning, samtidig som samme vesener gjennom lidelseserfaringer blir humant utviklet.

9. De kosmiske realiteter har ingen fysisk form, men er identiske med evige verdenslover, grunnprinsipper, ideer, årsaker og sansemetoder. Martinus’ illustrasjoner er derved ikke billedlige kopier, men symboler for den åndelige virkelighet.

10. Livets Bogs forfatter gjør ikke krav på å være "det eneste saliggjørende",

- tvert imot sier han - benytter Forsynet alle eksisterende manifestasjoner til å gi det enkelte vesen den beste veiledning. Ingen "hellig bok" kan alene være annet enn en brikke eller detalj i en større sammenheng.

 

11. En absolutt sann forståelse av Livets Bog, nødvendiggjør en fullt utviklet kjærlighetsevne eller en absolutt upartisk kjærlighetsevne. Derav vil den enkeltes forståelse av boken bli partisk farvet i takt med vesenets partiske kjærlighetsevner.

12. Partisk kjærlighetsevne vil f.eks. bety en manglende evne til å se at en "primitiv handling", er et resultat av en lavere væremåte, men samtidig et fundament for en høyere væremåte. Altså at vesenet har en manglende erfaring i en del felter som derav gjør vesenet mer sympatisk ovenfor enkelte erfaringsfelter enn andre.

13. Hele tilværelsen er i seg selv den eneste absolutte sannhet. Derav er alle tilværelsens detaljer like nødvendige. Et vesen som innser dette, kan rette sympati og forståelse (kjærlighet) mot alt og alle, ganske uavhengig av hva disse har gjort eller hvem de så er.

14. Et "partisk" vesen vil i sitt studium av Livets Bog komme til å undervurdere de innbyrdes detaljer. En overvurdering vil skje i de felter som vesenets kjærlighetsevne er mest utviklet. Der vesenet helt mangler erfaring, kan det komme til å bli en motstander til Livets Bog, men enhver form for intoleranse må alltid møtes med forståelse, veiledning og kjærlighet. Selve budskapet i Livets Bog er det sterkeste forsvar for ethvert vesens væremåte, handling eller levevis.

15. Martinus sier her at alle selvsagt er absolutt fri til å søke sine egne kilder til forståelse, veiledning og innsikt. Bokens hensikt er å lede sannhetssøkeren til en sann forståelse av livet, med alle dets detaljer og daglige problemer. Altså til å kunne forstå at "LIVETS DIREKTE TALE" er tilværelsens fundamentale religion. Denne religion har alle til lærere, samtidig som alle er elever. Alle er her fødte "medlemmer" og således er ingen innmeldingsseremonier nødvendige.

16. For enhver sannhetssøker er det viktig å bli ledet til den rette opplysende kilde, som igjen er av en slik natur at den er i samklang med det bevissthetsnivå eller erfaringssone som vesenet tilhører. Derfor vil denne kilde virke som en livgivende inspirasjon for dette vesen, hvis den er i harmoni med dets bevissthetsnivå. Mens den vil virke fantastisk hvis den ligger for langt forut. Den vil virke naiv hvis stadiet er passert. "En falsk profet" er derav kun "falsk" for de som tilhører en høyere bevissthetskategori enn "profeten."

17. Når vesenet er ved sin rette kilde vil dette fornemmes ved at den sender en strøm av varmebølger, av livskraft, av ideer, - av lengsler etter en større

fullkommenhet. Og strømmer av håp og tillit til Guddommen - blandet med en forøket evne til å elske alt og alle.

18. Fra Livets Bogs opphav vil man alltid møte den aller største forståelse og sympati - helt uavhengig av hvilken holdning man enn har til Livets Bog.

19. Livets Bog er utgjørende et uttrykk for verdensaltet eller helheten som er transformert ned fra en livssone hvor tilværelsen og de åndelige sannheter ikke er mystikk, men helt dagsklare, bevisste opplevelser.

Martinus sier her at han ser klart at "dette å være til glede og velsignelse for alt som en kommer i berøring med" - er det eneste som er istand til "å frita" vesenet fra smerte og lidelse.

- Han ser at vesenets skjebne bygges opp av virkninger som det selv har utløst. Selve Livets Bog er et eneste stort forsvar for leseren ovenfor alle som måtte komme til å fremtre som hans anklagere. Slik sett vil den hjelpe enhver til å kunne tilgi de eller den som påfører en selv ubehag og lidelse. Guddommens egne læresetninger vil alltid på den riktige måte, bli presentert for den enkelte "gudesønn". - Alle religioner er strålebundter fra denne ene - livets - religions’ lyshav. - Alle vesener er reflekser av Guds Bevissthet - de er alle "sønner/døtre" av Guddommen.

Livets Bog er et redskap som vil oppklare den uvitenhet som skaper intoleranse - og virkningene - nemlig hat og lidelse. "Det onde" er identisk med virkninger av uvitenhet.

20. Den Store Fødsel er utløsningen av en overfysisk eller åndelig prosess hvor de latente overfysiske eller åndelige evner kommer til utløsning, og gir vesenet en kosmisk sansehorisont. Slik opplever det sin egen udødelighet, livets mening og Guddommens eksistens som værende alt og alle.

21. Martinus sier her at han ved selvsyn så at han var et udødelig vesen, på samme måten som alle andre vesener i tilværelsen. - At dette ene liv kun var et ledd i den evige kjede av liv eller inkarnasjoner.

- Han så at verdensaltet var ett stort - ja uendelig - levende vesen.

- Han så de mest lysende kjærlighets-fylte verdener og de mest primitive, barbariske kloder.

- Han så at mørket var en like stor velsignelse som lyset, og at alt var såre godt.

At den fullkomne viten aldri kunne bli opplevet før vesenets kjærlighetsevne var så utviklet at det alltid kunne være god og kjærlig mot alle levende vesener - dvs. aldri misbruke sin viten.

22. Martinus var ikke istand til å lese noen bok etter den kosmiske "ilddåp" eller innvielse og var således ikke i kontakt med noen andre bøker, før hele verdensaltet var gjennomskuet. Før innvielsen var Martinus en helt ubelest mann, og var ikke i kontakt med noen åndelige bevegelser.

Herved er hans liv et "bevis" for at det vil komme et stadium i utviklingen hvor sannheten kan oppleves ved selvsyn. Men dette sier han, vil tilkomme alle vesener og derved er ingen verken større eller mindre en andre.

Slutt fortale.

 

INNLEDNING

1.KAPITTEL - VERDENSSITUASJONEN

23. Verdens tilstand eller livsopplevelsen kan grupperes i to kategorier:

1: behaget - det gode (nytelsene).

2: ubehaget, "det onde" (lidelsene).

24. Behaget utøver tiltrekning, ubehaget utøver frastøtning. "Utvikling" er begjæret etter å komme til behaget. På et tidlig stadium i utviklingen dannet menneskene seg forestillinger om det "det gode" og "det onde". Tilsvarende oppholdssteder etter døden for disse ble hhv. Paradis og Helvete.

25. Slik måtte vesenet lære å finne ut hva som var ondt og godt.

26. Mennesket lærte mer og mer om det "det onde". Grensen mellom "det onde" og "det gode" ble flyttet mer og mer mot "det gode" - slik at "det ondes" område ble mindre og mindre. Det som før var "djevelens verk", ble dermed snart "guds verk". Fremtidens mennesker vil med avsky betrakte mange av dagens levemåter med jakt, kjøttspisning, krig og lemlestelse.......Dog med full forståelse og medfølelse.

27. Enhver tids oppfattelse av tilværelsen representerer en bestemt sannhet. Og oppfattelsen er også en stigende skala i klarhet. Man kan uttrykke det matematisk som at sannheten er en funksjon av kunnskapen.(S=f(k)).

28. Slørene omkring sannheten vil stadig fjernes inntil det ikke er igjen flere slør. Og dette skjer når vesenet opplever at "alt er såre godt". Det ser da at såvel "det onde" som "det gode" er absolutt like nødvendige og nærmest identiske. Vesenet ser at det onde egentlig er "det ubehagelige gode." Individet er da blitt "ett med veien, sannheten og livet" - dvs. et moralsk geni.

29. Dagens vanlige oppfattelse av tilværelsen med dogmene om himmel og helvete er nå blitt foreldet av mange av mennesker. Den er for naiv og ulogisk for stadig flere mennesker og inspirerer ikke lenger i moral. Denne manglene moral fører til krig. Dvs. krig på alle plan - psykisk såvel som fysisk.

30. Verden roper idag etter rettferdighet, - eller mer viten. Den tilsynelatende totale urettferdighet og manglende likhet gjør at de rådende religioners dogmer om en rettferdig gud smuldrer opp og blir meningsløse.

31. Klodens nåværende mørke tilstand er en virkning av den samlede menneskehets tidligere utløste årsaker. Konsekvensene av årsakene kjente de overhodet ikke. Men konsekvensene dvs. mørket - fremhever så igjen individets egen åndelige uvitenhet, og gjør det mottakelig for en helt ny åndelig opplysning eller visdom.

32. Det er kun en helt igjennom ny åndelig verdensimpuls som vil være istand til å avhjelpe verdens nød og skape et ferdig utviklet menneskerike. En ny guddommelig impuls har allerede begynt å holde sitt inntog i verden. Jordens lidelser nå er kun å betrakte som fødselsveer foran en ny verdensepoke.

---

 

2. kapittel

DET GUDDOMMELIGE SKAPEPRINSIPP

33. Dette prinsipp er absolutt evig i sin natur og derav ikke resultatet av forutgående tenkning. Det er det bærende grunnprinsipp i enhver form for opplevelse av livet. Det er selve hovedfaktoren i "X2".

34. Skapeprinsippet utgjør den fundamentale basis for all utvikling eller opplevelse av livet. Dette sees når en ser livet i en hel "spiral" - som rommer både kulminasjonen av mørket som kulminasjonen av "lyset".

35. Virkningene av skapeprinsippet medfører at vesenet i første halvdel av utviklingsspiralen utvikler kjærlighet til materien, mens det i siste halvdel skal utvikle kjærlighet til livet eller de levende vesener.

Derav blir vesenene i spiralens første halvdel, innviklet i materien - mens dets kjærlighet til medvesenene forsvinner. Slik skapes en fornyelse av "jeg-følelsen". Her er begjæret kun å eie materien. Tankeklimaet blir her en atmosfære av hat, misunnelse, skinnsyke, hensynsløshet, maktbegjær, hovmod, selvglede, skryt, osv.

Og virkningene kjenner vi som krig, mord, drap, lemlestelse, sorg og sykdom. Alt dette er altså virkningene av den mørke utstråling fra skapeprinsippet. Således er det såkalte onde i sin høyeste analyse utgjørende en guddommelig velsignelse. Alt som kan oppleves (markeres) betinger at man på forhånd har opplevd motsetningen. All opplevelse av liv betinger derav kontraster. Uten disse ville Altet være evig dødt, et evig intet.

36. Skapelsesprinsippets hensikt i siste halvdel av spiralkretsløpet, er å utvikle vesenets kjærlighet til det levende, hvilket vil underminere vesenets kjærlighet til materien. Slik sett vil da vesenet etterhvert utvikle samhør med alle andre levende vesener i tilværelsen. Det bringes til harmoni, fred og lykke.

37. Livsvandringen går gjennom det evige livs dager og netter på basis av spiralkretsløpet, hvis energi-organisering grunnleggende er evig bestemt, men denne reguleres av det Guddommelige skapeprinsipp.

38. Ovennevnte prinsipp er en altbeherskende Guddommelig velsignelse som gjør den evige tilværelse til en stadig større og mer fullkommen opplevelse i stadig nye opplevelses-spiraler.

39. Jordmennesket står nå foran den lyse utstrålings virkninger som allerede har begynt å påvirke kloden gjennom de lyse verdensgjenløsere. Disse innvidde vesener som ved egenopplevde åndelige erfaringer har tilegnet seg et over blikk over LIVET, "leder" menneskeheten inn i de lyse soner med den kunnskap, veiledning og praktiske væremåte som de gir.

40. Første trinn i en lys verdensgjenløsing er å moralisere menneskeheten mot den fra den fortidige mørke utstrålings bakgrunn. Denne mørke utstrålings bakgrunn ble dannet og ledet av fjerne verdensgjenløsere som vi kjenner som "lucifer", "satan", "djevler", osv. Jordens nuværende moral styres faktisk i meget stor grad av disse verdensgjenløseres budskaper eller læresetninger. Ja, den mørke utstrålings moral og væremåter er blitt til et fullkomment talent eller evner hos jordmennesket. De mørke verdensgjenløseres tid, er derfor forlengst forbi.

41. Alle "lyse" veiledere eller lærere har tatt avstand fra enhver form for "å drepe". De har på hver sin måte besjelet jorden som en refleks i det store interplanetariske prinsipps lyse utstråling. Denne lyse utstråling vil nå komme til å utgjøre den styrende maktfaktor i Jordens kosmiske styrelse.

42. Det er "eldre søsken" som styrer eller fører menneskeheten frem i utviklingen - først av mørke og senere av lyse verdensgjenløsere. Men verdensgjenløserne blir møtt med vantro og motstand fra sine omgivelser - ettersom de bringer et budskap som nærmest er stikk i strid med den rådende moral. Ettertiden har ofte tilbedt dem som Guder. Den nye verdensgjenløsing vil ikke medføre en tilsvarende dyrkning av selve personen, men vil gi en sann forståelse av Guddommen.

her innsettes illustrasjon

I første halvdel av det kosmiske spiralkretsløp går utviklingen fra det åndelige og mot det materielle, mens det i siste eller andre halvdel går fra det materielle og mot det åndelige.

44. her lages en illustrasjon av en spiral som i manuskriptet.(se symbolene i DEV)

Livsvandringen er i kraft av spiralkretsløpet en evig uavbrutt oppadgående bane.

45. Spiralkretsløpet er den høyeste form for opplevelse av dag og natt. Utviklingsspiralene er det evige livs "døgn". Døgnets timer er rikene, mens minuttene er det enkelte levende vesens lokale liv. Spiraldøgnene er den eneste tidsinndeling som kan anvendes i kosmiske sanseperspektiver.

46.Gjenneom skaperprinsippet blir alt tilgjengelig for sansning. Dette prinsipp er selve fundamentet for sansningen. Dette i kraft av at det rommer kontrastene mellom lys og mørke.

47. Et vesens åndelige standard danner en særlig kosmisk glorie omkring individet - "den kosmiske stråleglans". Denne kan kun sees fra den Guddommelige verden og er således ikke den samme som den såkalte astrale aura.

48. Denne glorie var for 2000 år siden helt mørk - mens den idag har fått et visst innpass av lys, men først om 3000 år - dvs. år 5000 - vil denne glorie ha overvekt av den lyse utstråling. Da vil det "gode" ha nøytralisert det såkalte "onde". Jorden vil da være utgjørende ett rike: VERDENS FORENEDE STATER.

49. Jordmenneskene har således en lang og lysende utviklingsepoke i vente - en epoke hvor de vil bli bevisste i deres udødelige natur. - Hvor de skal få oppleve de skjønneste - mest Guddommelige - tilværelsesplaner, og scenarier fra såvel fortidige som fremtidige verdener.

 

3.kapittel DEN NYE VERDENSIMPULS

50. Det Guddommelige Skapeprinsipp gjennomstrømmer alle veseners bevissthetsliv og er den faktor som regulerer dette.

51. Den lyse utstrålings energier må omskapes til tankebilder som er nøyaktig tilpasset menneskehetens hjerner. Disse er nemlig kun mottakelige for tankebilder av en særlig styrke. Er disse tankebilder for sterke, vil de bli utilgjengelige for individet. Alle eksisterende religioner, kirker og trossamfunn - er alle virkninger av skaperprinsippets lyse utstråling. Etterhvert manifesterer prinsippet seg i finere materier, bølgelengder og tankebilder.

52. Skapeprinsippets utløsning skjer kun momentvis, periodisk eller rytmisk. Vi kaller dem for KOSMISKE VERDENSIMPULSER.

53. Denne impuls som nå er iferd med å utløses vil stimulere og fullkommengjøre menneskehetens utvikling gjennom årtusener.

54. Det er impulser fra skapeprinsippet som er særlig tilpasset hver enkelt spiral. Altså impulser tilpasset makrokosmos, mellomkosmos og mikrokosmos.

55. Skapeimpulsene beregnet for menneskene er derved ikke de samme som de som er tiltenkt f.eks.galaksevesenene - men jordkloden vil selvsagt i høy grad vekselvirke med den verdensgjenløsningsprosess som er tiltenkt dens celler - som altså er jordmenneskene.

56. Det finnes "over oss" samfunn av kloder, solsystemer og galakser. Og tilsvarende særlige impulser som er beregnet på nettopp disse.

57. En verdensgjenløser av menneske-spiralen kan selvsagt kun være veileder for mennesker. For hvordan skulle en Jesus kunne bringe frem et budskap til et samfunn av galakser? (f.eks. ville en times tale fra Jesus ikke kunne fornemmes av disse kjempevesener da den i deres tidsopplevelse kun ville vare noen milliontedels sekund og med en alt for lav energi til rent fysisk å kunne påvirke disse galakseveseners fysiske sanser. Ja -selv hele solens samlede fysiske energi kunne knapt kunne påvirke disse veseners sanser rent fysisk. R.Ø-anm.)

58. Derav må et klodesamfunn ha et klodevesen til veileder, og tilsvarende med solsystem-samfunnene, galakse-samfunnene, univers-samfunnene osv. For hvordan kunne en enkelt celle i vår hjerne kunne veilede oss i moralske spørsmål eller kunne gi svar på kompliserte spørsmål?

59. Men rundt verdensgjenløserne har det vært knyttet en mengde myter, overtro og naivitet. De har blitt tilbedt som Guddommen selv, og ellers som "solens ånd" og tilsvarende formuleringer. Men ettersom de kun er mikrovesener i makro-vesener ser vi at de har en lang utvikling foran seg, før de i sin neste spiral kan "omgås" disse "gigantvesener" som klodene er. Overtro - sier Martinus her - er en sterk overvekt av følelse, med en tilsvarende mangel på intelligens.

60. Denne fortidens følelsesdominerte menneskehet, ga sine verdensgjenløsere rollen som selve Guddommen. Men med tiden vokste intelligensen og vesenene (menneskene) mistet evnen til å tro.

61. Menneskehetens siste store impuls ble "splittet" i de tre store verdensreligioner; buddhismen, islam og kristendommen - som igjen ble den utløper som skulle manifesteres på en ny og intellektuell måte gjennom det tredje testamente - eller den nye verdensimpuls.

62. Katolisismen ble kristendommens "harde hud". Den ble det medium som ble kanalisert som et slags "panser" mot den eksisterende mørke utstråling. Videre oppsto det utskudd fra disse religionenes hovedlinjer - dvs. de såkalte sekter. Disse ligger fortsatt og rivaliserer om "sannhetens oppfattelse" og intoleransen er her ofte utpreget.

63. Den nye verdensimpuls gir seg ofte utslag i ny arkitektur, moderne musikk og kunst. Når disse ovennevnte felter blir videreutviklet, vil de overstråle alle eksisterende former for musikk og kunst. Vitenskapen er også en virkning av den nye verdensimpuls. Samme impuls bevirker også en mengde ubehagelige symptomer som utløses som seksuelle avsporinger, ulykkelige ekteskap osv. - som alle er tegn eller "fødselsveer" foran en ny tid.

64. Den gamle verdensimpuls inneholdt bruddstykker av sannheten ikledd symbolske ordformer, mens den nye verdensimpuls manifesteres i komplette tankerekker som kan tilfredsstille intelligensen. Dette "å elske sin neste som seg selv" - vil derigjennom bli den absolutte vitenskap.

65. Det fundamentale ved den nye verdensimpuls vil bli dette å bringe de latente åndelige evner til funksjon gjennom "den store fødsel" eller opplevelsen av "kosmisk bevissthet". Dette er porten til det virkelige liv. "Den fortapte sønn" vil da igjen være gjenforenet med sin Fader, og mørkets sorger, sykdommer og lidelser, vil da ikke lenger tynge vesenet.

Symbol nr.2 SKAPERPRINSIPPETS Impulser

66. Verdens impulser er skapeprinsippets impulser beregnet for menneskeheten. Det lysende flammekors symboliserer selve skapeprinsippet. Tre forskjellige skapeimpulser går nå gjennom Jordens mentale område.

67. Verdens impulsene utgjør den regulerende basis for jordmenneskets åndsliv. Det finnes menneskeheter - sivilisasjoner - som er langt foran, - og tilsvarende menneskeheter som er langt bak vår klode i utvikling.

Sett inn ill her

68. Symbolet kan også tenkes å uttrykke makrokosmiske skapeimpulser - f.eks. galakseimpulser. Sirklene er da galakser. Tilsvarende kan symbolet anvendes for alle spiraler i mikro- og makrokosmos. Selve skaperprinsippet er ikke begrenset av tid og rom, men utfolder seg fritt i hele den universelle - Guddommens - organisme, hvor det danner basis for alle veseners opplevelse av livet.

4. kapittel

ET INTERNASJONALT VERDENSRIKE UNDER SKAPELSE

69. Jordmennesket opplever nå en gjennomgripende krise med hensyn på deres moral og omgang eller vekselvirkning med omgivelsene. Men denne krise har skapt en økende lengsel etter en ny, fredelig eller krigsfri kultur med en sann oppfattelse av livet. Videre utover i Livets Bog vil nå Martinus påvise de mer direkte omstendigheter og realiteter som er ufullkomne i jordmenneske-samfunnet. Videre også det som er i utvikling mhp skapelsen av lykken og harmonien for enkeltmennesket.

70. Jordmennesket er delvis tilhørende dyreriket, og delvis det riktige menneskeriket. Alt som vi kjenner som hærer, flåter, kanoner, bombefly, raketter og granater er uttrykk for ønsker om materiell makt. For i dyreriket er makten det samme som retten. Har man ikke makt, f. eks. eiendom og penger - har man heller ingen rett eller innflytelse. Slik blir man da slave av eller underkastet de som har makten eller rikdommen. Dette er kjernen i den mørke utstrålings moral.

71. Men skaperprinsippets lyse utstråling vil gradvis svekke den mørke utstråling, dvs. den dyriske væremåte. Men denne omskapelse er enda ikke ferdig, og derfor er den dyriske væremåte fortsatt dominerende hos jordmennesket hvor altså "makt er rett."

72. Statsmakten med dets lov og rettsvesen tilsikter og yte enhver borger hjelp og støtte i prinsippet "og gjøre rett til makt". Men i store deler av jordmenneskets forretnings-verden hersker prinsippet "makt er rett".

73. Makt = verdier = penger

slik blir penger hele målet for den materie hungrende "gudesønn" som her "går over lik" i sin kamp om pengene. Men her har statsmakten begynt å gripe inn og begrenset denne de sterkes utnyttelse av de svake.

74. Statsmakten må som alle andre først ha gjort erfaring før den kan høste lærdom. Derfor vil dens lover og regler først bli utformet etter at lærdommen er gjort.

75. Gjennom den såkalte "forretningsverdenen" kommer jordmenneskets kamp m verdiene ut i en forfinet form. Den er "krigen" overført til et annet plan - men dens resultater er de samme: ruin, fattigdom og lidelse. Kampen om det daglige brød er altså blitt til "handel" og "forfinet røveri".

76. Her er selve tilværelsen en handelsvare der livet kjøpes og selges. Det virkelige bytte- eller forretningsprinsipp tilsier lik verdi i bytte mot lik verdi. Det falske forretningsprinsipp betyr å forlange størst mulig pris for en vare av minst mulig reel eller virkelig verdi. Dvs. overpris og underpris ved hhv. salg og innkjøp. Alle slike "fortjenester" for enkelte vesener resulterer i underskudd i den samlede verdensøkonomi.

Underskudd vil si opphopninger av ubetalte verdier. Disse opphopninger kjenner vi som "privatformue".

Eksempel (tallverdiene er hentet fra 30-årene, da Martinus skrev denne boken):

en mann har en bedrift med ti ansatte.

Hans årsinntekt: 150.000

han gir i lønn: 10 x 5000= 50.000

driftsutgifter etc. = 30.000

"brutto overskudd" = 70.000

Hans virkelige årsbehov er kroner 5000, - dvs. de øvrige 65000 har han tilsvarende redusert samfunnskapitalen med. Derav gir samfunnet slipp på store summer for at privatkapitalen skal få utfolde seg. Gjennom sitt "overskudd" får dessuten pengemakten ytterligere innflytelse eller makt til å bekjempe sine skatter og lønnsutgifter.

Verdenssamfunnet av i dag kan som vi ser oppdeles i de som eier verdiene - den såkalte penge - eller kapitalmakten, og på den andre siden de som ikke eier noe: det er statsmakten eller samfunnsmakten.(Dette er skrevet i 30-årene, og da var enda statsmakten temmelig ubetydelig og maktesløs mot kapitalmakten.)

77. Kapitalmakten kjøper sin arbeidskraft til underpris, mens den selger sine varer til overpris. Verdiene tårner seg derved opp hos kapitalmakten, med en tilsvarende ubalanse for de som ikke eier noe. Den ene del av samfunnssystemet undergraver derved andre ved at de rikes fråtseri tilslutt bevirker samfunnets oppsmuldring og undergang.

78. Det nuværende samfunnssystem er altså "døende". Alle som fødes på denne kloden som ikke arver rikdom eller formue, er et undertrykket vesen, som fødes som slave under kapitalmakten, der det er dømt til å betale en overpris fot sin eksistens. Alle levende menneskers mål blir derved å forsøke å frigjøre seg fra denne slavebinding og dette mål kan kun nås gjennom å erverve penger. Samfunnsstrukturen nå er en 100% naturlig følge av det utviklingstrinn som jordmennesket nå står på - dvs. prinsippet "enhver er seg selv nærmest".

79. Jordmennesket vil snart lære seg at makt må knyttes til rett, slik at krig og ufred kan unngås. En rettferdig fordeling av verdensgodene, betinger at samfunnet eier verdiene, og slik kan fordele dem rett.

80. Skaperimpulsens lyse utstråling akselererer denne utvikling ut av dyreriket, hvor den sterkestes rett dominerer. I selve dyreriket er dog dette en livsnødvendighet for i det hele tatt å overleve.

81. Begrepet "synden" kom inn da vesenene begynte å forstå at rettferdighet burde stå over det å ha makt. De begynte å ane at deres selviske væremåte var feilaktig. De følte de første former for samvittighetsnag.

82. Begrepet "syndefallet" oppsto, og vesenenes evne til å befordre den dyriske væremåte begynte å svekkes. Gradvis ble jordmennesket til en "såret flyktning mellom to riker" - til en hjemløs Gudesønn.

83. Ettersom all rikdom kun kan oppnås på bekostning av andre veseners armod, nød, elendighet og fattigdom - vil dette uunngåelig resultere i hat, forbrytelser, streiker, revolusjoner, krig og lemlestelser. Den i bibelen nevnte "forbannelse", må således sies å hvile over jordmenneskesamfunnet.

84. Gjennom "syndefallet", lærte mennesket å kjenne forskjell på "godt og ondt". Ved å ta "epler" fra "kunnskapens tre", ble virkningene at mennesket lærte mørket å kjenne. "Eplene" eller "de forbudte frukter" - symboliserer de dyriske væremåter som den lyse utstråling satte forbud mot.

85. Ved å la et høyere lys skinne inn i dyreriket, ble vesenene ledet ut av dette, og over mot lysere og skjønnere former for tilværelse.

86. Når menneskerikets begynnende lyse utstråling tiltar i styrke, vil dyrerikets bevissthetsform bli et slags mentalt mørke som vesenet lenges vekk ifra. Det er altså individenes egen vilje som får det til å lenges mot en ny mental sone, hvor harmoni og glede hersker. Det er etterhvert så mettet av mørket, at det avskyr dets virkninger - dvs. smerten. For smerten og lidelsene er "alarmklokker" som verner individene mot ytterligere lidelser. De er lanterner eller fyrtårn som viser individet at det er på feil vei eller i farlig "farvann". Smerten viser veien til Gud, til sannheten og livet.

87. Før den lyse utstråling fikk innpass, var dyreriket "et paradis". Før "syndefallet" var drap og krig faktisk heltebedrifter og idealisme.

88. En virkning av den lyse utstråling var at man begynte å forstå medvesenenes rett til livet. Dvs. en gryende kjærlighet. Denne nye moral fikk man gjennom de religioner som ble synlige gjennom den lyse utstråling fra skaperprinsippet (Kristendommen, Buddhismen etc.)

89. Alle de gamle verdensreligioner ble nedplantet i områder av kloden hvor de var særlig tilpasset og hvor det var riktig grobunn for vekst. Etterhvert som de vokste, ble deres troende hærskarer opptatt av tanken om at deres tro måtte spredes verden over. For alle verdensreligioner har et budskap om verdens enhet (en hjord og en hyrde). Slik blir de å ligne med en tåke som sakte men sikkert fortetter seg, for tilsist å utgjøre et fast legeme. Dette er den samlede jordiske menneskehets forening under en religion.

90. Den nye religion kan ikke være av noen lokal natur. Den må kunne gi svar til alle mennesker i øst som i vest, og tilfredsstille alles hunger både av vitenskapelig og følelsesmessig natur. En slik verdensreligion kan ikke bare være internasjonal, men av universell natur. Den endelige sannhet kan kun virke samlende, forenende. Den vil kun ha autoritet i kraft av å være en analyse av kjensgjerninger som har rot i menneskets daglige liv og virkelige erfaring. Den må være selve "synet av den evige Fader". Dette er å se at "alt er såre godt". Å se at alle ulykker, kriger, lemlestelser og forbrytelser har sin absolutte hensikt og plass i den Guddommelige verdensplan.

91. Samlingspunktet vil altså ikke være religiøs tro, men religiøs viten. Likeså lite som den virkelige fasit av to pluss to kan være individuell,(katolsk, kristent, muhammedansk, osv.) - kan den virkelige analyse av livets evige sannheter være individuell. Den er absolutt lik over hele universet.

92. Enhver handling som er hensiktsmessig eller har et bestemt formål, må uttrykkes som "normal". Handlinger som er formålsløse er "unormale". Alle oppfattelser av livet som ikke avslører at tilværelsen er en intelligensmessig verdensplan - der "det onde" er like nødvendig som "det gode", er ikke i kontakt med verdenslogikken eller den absolutte sannhet. Alle jordens folkeslag vil etterhvert samle seg om å skape en vei ut av ufreden, lidelsene og ukunnskapens soner.

Den raske tekniske utviklingen har utvisket avstandene mellom landene, slik at samferdselen har gjort hele Jorden til en samlet enhet. De mindre utviklede landene får delvis hjelp og rådgivning fra de "eldre" landene og slik spredes kunnskapen om livets materielle side. Med innsikt i materien, avfødes etterhvert et ønske om å komme til kunnskap om de virkelige årsakers eksistens og natur. Slik vokser etterhvert mottakeligheten for å kunne motta "livsmysteriets løsning".

93. Når nå menneskene verden over er i ferd med å gjøre de samme erfaringer, vil de gradvis bli mottakelige for den samme undervisning om livet. Allerede nå er landene så avhengige av hverandre at en enkelt nasjons krise og ustabilitet vil påvirke en mengde andre land. Jorden er derfor materielt sett iferd med å bli et "planetarrike" - men denne skapelse er ikke fullført før jordmenneskene har lært å kunne samarbeide for fellesskapets beste, og ikke som idag - for å skape det beste for seg selv.

94. Likesom menneskene stiler mot en felles åndelig basis, lenges de også mot en felles materiell basis. Derfor vil alle ting som er basert på selviskhet og derav er til skade for samfunnet - gå sin undergang i møte. Uselviskheten representeres i fellesskapet eller statsmakten, som selvsagt enda ikke er fullkommen, men pr. idag vil være en gjenspeiling av menneskenes mentalitet. Men i takt med individenes utvikling, vil denne statsmakt utvikle seg til et allkjærlighetens redskap i samfunnslegemet.

95. Statsmakten må enda kjempe mot den av dyrisk selvoppholdelsesdrift skapte selviskhet eller "privatinteressen". Denne gir seg utslag i at "enhver er seg selv nærmest", eller "heller ta eller gi" ("heller kreve eller yte"). "Det onde" og "det gode" blir slik representert med hhv. pengemakten og statsmakten. Pengemaktens utfoldelse i samfunnet vil slik bevirke overpris på alle livsnødvendigheter, nød, elendighet og fattigdom. Virkningene ellers kjenner vi som hat, revolusjon, krig og lemlestelser. Statsmaktens utfoldelse i sitt ferdige stadium, vil bety utvikling av lov og rett, gratis skolegang for alle, gratis sykehuspleie og omsorg, beskyttelse mot røveri og plyndring - altså et riktig utøvende politivesen, og ellers trafikkanlegg, parker, museer, osv. Det må forøvrig her legges til at ikke alle representanter for statsmakten nødvendigvis idag er "ferdige"(altså at de i praksis lever opp til "idealene") og selvsagt er ikke heller alle av pengemaktens representanter nødvendigvis "skurker". Det er prinsippene som her belyses.

96. Alle som kjemper imot statsmakten og en ny rettferdig fordeling av klodens ressurser, kjemper også imot selve Guddommens skaperplan. Det er først når statsmakten kommer i besittelse av pengemakten, at den får reel makt og myndighet til å kunne forandre på fordelingen av samfunnsgodene. Altså at uselviskheten får makten. Først da kan freden råde. For så lenge selviskheten har makten, vil krigen og ufreden råde.

97. Statsmakten eller landene er som de enkelte individer - de har sin særegne karakter eller væremåte. Men mellom statene savnes et lov og rettsvesen, samt et utøvende politivesen. Alle må her "beskytte seg" selv med våpen i kraft av enorme hærer, flåter og flystyrker. Ettersom intet rettsvesen finnes, må hvert land ta "loven" i egne hender - men denne "lovtolkning" er ikke rettferdig, men selvisk. Landenes samfunnssystem er som vi ser like primitivt som et steinaldersamfunn.

98. Kloden mangler som vi ser, en høyeste verdensregjering, en overfolkelig domstol og et beskyttende politivesen som kan sikre de enkelte nasjoner retten til liv og frihet mot å bli utnyttet av andre. Men uten at denne verdensregjering disponerer over verdiene, vil den bli "en maktens slave". (kommentar: dette ble skrevet engang 1921-1930, og altså før FN ble dannet, men vi ser fortsatt at denne organisasjon har en begrenset makt uten å inneha pengemakten, selv om Nato og andre styrker i de seneste konflikter har blitt brukt som FN’s politistyrker. Det er tydelig at Martinus på dette tidspunkt forutså FN’s komme for han skriver videre i referat:) - det første store skritt mot verdensharmonien - mot fred på Jorden - vil derfor bli utviklingen av en verdensøvrighet. Det må dannes en domstol for nasjoner, som tvinger dem til å erkjenne sitt ansvar ovenfor andre nasjoner.

99. Alle nasjoner oppdrar sine innbyggere i religion og nestekjærlighet, det de belæres om ikke å drepe. Samtidig pålegges de nettopp å drepe i det krigspotensial som de tvinges til å delta i som beskyttelse mot omverdenen. Alt av det drepende prinsipp som de er opplært til å erkjenne som umoralsk, blir de mest glorifiserte heltebedrifter når de er rettet mot "fienden"; dvs andre nasjoners borgere.

100. Nasjonalisme er statenes egoisme, mens internasjonalisme er statenes uselviskhet. Men gradvis vil det vokse et krav blant landene om en annen avgjørelsesmetode i tvister enn den som nå eksisterer som krig og lemlestelse. De vil vokse til å se på denne krigerske trusselpolitikk som forbrytersk. De vil lenges mot en verdensmyndighet som kan garantere lov og rettferdighet, og samtidig sikre fred og samhold.

101. Etter 1.verdenskrig ble "folkeforbundet" dannet, og dette var et foster til en verdensrett. Men da dette, som statsmaktene, slett ikke eier verdiene, blir det som en slave av pengemakten. Men en folkedomstol og en verdensregjering kan ikke dannes "over natten". Samtidig må landene overgi deres våpen til denne instans som vi idag kjenner som de fredsbevarende FN-styrker.(Men denne org.var altså ikke dannet på det tidspunkt at Martinus skrev dette). Kun uselviskheten i form av FN kan være den rettmessige herre over våpnene. Et altomfattende Guddommelig verdensrike kan kun hvile på internasjonalismen.

102. Utviklingen mot internasjonalismen vil bl a foregå på den måten at privatbedriftene ganske stillferdig blir utkonkurrert av statsbedriftene (regulert av karmaprinsippet).

103. Den kommende verdensregjering eller internasjonale administrasjon, kan ikke utvikle seg til noe diktatur eller enevelde. Verdensrettens representanter vil bli valgt av folkeslagene selv og kan kun opprettholde deres stillinger i kraft av deres evne til å være i harmoni med den virkelige rett og moral, samt i overensstemmelse med folks ønsker. På dette "skjellett" av en verdensregjering kan så "det riktige menneskerike" oppbygges.

104. verdensregjeringens oppgaver vil være dette å bringe den samlede jordmenneskehet i kontakt med loven for tilværelsen. Verdensdomstolen vil oppheve dagens handelssystem, der alle varer må betales med overpris. "Overpris" er det samme som "maskert røveri".

105. Varene og forbrukergodene vil komme til å løpe den absolutt korteste vei fra produsent til forbruker. I det idag opprettholdte system, må varen gå gjennom et utall av ledd som alle tar sin fortjeneste, og derved må forbrukeren betale det mangedobbelte av varens virkelige verdi. Skulle f eks landenes postvesen bruke dette system og legge på i alle ledd, ville et brev som skulle fra f eks Norge til India, få en formidabel porto. Postvesenet i verden er derfor allerede idag utviklet til et rettferdig prissettingssystem, der den reelle pris betales. Alle slike snyltemuligheter vil falle bort i verdensstaten. Her vil alle livsnødvendigheter bli eventyrlige billige.

106. I verdensstaten vil det ikke finnes noen "arbeiderklasse" som må slite med lange arbeidsdager og lav lønn. Og selvsagt heller ingen overklasse som kan leve på andres arbeide. Dagens overklasse tror det er kultur og storhet å kunne unndra seg arbeide. I virkeligheten er det nettopp det motsatte.

107. Fremtidssamfunnet vil være absolutt fri for aksjeselskaper, handelskompanier og andre skalkeskjul for det "falske forretningsprinsipp". Her vil kun selve samfunnet være arbeidsgiver og absolutt alle vil være "arbeidere". Her kan intet vesen komme til verden for å bli tjent, men for å tjene.

108. All toll vil selvsagt opphøre og tollvesenet blir verdensrikets økonomipoliti. Dette vil få til oppgave å overvåke den økonomiske verdens regulering.

109. Maskiner og automatikk vil selvsagt bli brukt i størst mulig grad slik at mennesket kan lettes fra det grove arbeidet. I tillegg vil selvsagt behovet for menneskelig arbeidskraft bli betydelig mindre enn i dag, og derved blir den nødvendige arbeidstid tilsvarende mindre. Fritiden vil derved øke og antallet av fridager vil bli lovbestemt (dette siste er allerede forlengst gjennomført her i Skandinavia.) fridagene vil bli studiedager for individene der de kan studere det som de har særlig lyst til. Dagens arbeidsløshet oppstår fordi privatkapitalismen i stor grad erstatter menneskelig arbeidskraft med maskiner for derigjennom å øke sin fortjeneste. Arbeidsløshetens virkninger er armod, tiggeri, prostitusjon, forbrytelser, dovenskap, sløvsinn og selvmord. Dette blir da en slags sykdom i samfunnslegemet.

110. Den samlede menneskehet vil være fremtidens eneste formue-eier. Jorden er gitt som en felleseiendom for alle Jordens mennesker. Men der mennesket er som dyret, vil tilrive seg en størst mulig del selv om det derved tar noe av andre menneskers rettmessige del, og disse sulter ihjel. Mange gjør seg til forretnings-giganter som får makt til å monopolisere bestemte varegrupper, slik at de snart kan bestemme prisen for disse. Intet noe jordisk menneske har noen kosmisk rett til å ta betaling for klodens ressurser som de ikke har ytet noe for. Selve arbeidet med utvinningen av f.eks oljen, kan man rettmessig forlange å få godtgjort, men ikke selve materien - oljen i dette eksempel. Selve arbeidet vil bli den eneste gjeldene betalingsverdi i verden, og ethvert individ som fødes til verden har slik sett en naturlig medfødt betalingsevne. Kun selve arbeidsytelsen vil bli det eneste betalingsmiddel. Pengene vil forsvinne.

111. I verdensstaten kan alle få arbeide med sine mest utviklede evner og anlegg. Alle vil her befinne seg på den rette hylle. Derfor vil alle være lykkelige med sitt arbeide. Mens mange i dag føler arbeidet som et slaveri, vil menneskene i verdenssamfunnet føle glede og velvære med sitt arbeide. Den sum av arbeidet som alle må yte vil bli utregnet for hvert individ og denne sum vil bli liten i sammenligning med i dag. Martinus nevner i noen foredrag ca. 2 timer pr. uke - og med dette kan man få tilgang til alle samfunnets ressurser som tilsvarer det man tilfører fellesskapet - og ca. 2 timer/uke vil bli tilstrekkelig til å kunne leve i en materiell velstand som tilsvarer dagens "rikfolk".

112. Alle som arbeider i verdensstaten vil få en arbeidskvittering en gang i uken, og denne vil bli det eneste betalingsmiddel i verdensstaten. En liten del blir "fratrukket" som avdrag til fond for sykdom, - barndom og alderdomstøtte. Kvitteringen dekker alt av forbruksvarer og transportmidler av en tilsvarende verdi som kvitteringen lyder på. Det dekkes også alt av underholdning - museer, teatre etc. Kvitteringen er kun gyldig for den person som den er utstedt på, og således vil det være dekning for alle de tjenester eller "ting" som tas ut. Verdensstatens økonomi vil derved være i absolutt balanse, ettersom alt arbeide vil tilsvare nøyaktig det som det kan få adgang til av ressurser og verdier.

113. Det vil som nevnt bli særlige fond for vesenenes barndom og alderdom, slik at de da er fritatt fra å yte arbeidskvitteringer. Dette fond vil også dekke sykdom og opprettholdes ved små avdrag fra arbeidskvitteringene. Sosialhjelp og annen stønad vil derfor være absolutt unødvendig.

114. Livet i det kommende verdensrike vil bli et liv i nytelse med den høyeste frihet, ånd og kultur. En opplevelse av harmoni, lykke og glede.

115. De som i framtidsriket ønsker å leve i ekteskap, vil slippe det økonomiske trykk som dagens barnefamilier er utsatt for. For her vil alle forsørge seg selv i kraft av sine personlige arbeidskvitteringer. Selvsagt vil barneforeldrene også få arbeidskvitteringer for deres arbeide med å føde og oppdra barn.

116. Ingen foreldre vil få noen økonomisk belastning ved å ha barn. Alle nyfødte er her en del av samfunnets "ressurser" og derav vil alt som vi idag kjenner som fosterfordrivelser eller abort være absolutt fjernet. Alle nyankomne barn vil bli hilst med den største glede i dette verdensrike.

117. Et resymé av dette kapittel:

Skapelsen av et verdensrike betyr ikke at landenes særpreg av ånd og kultur må fjærnes, men at den kan integreres som en detalj i en felles uselvisk verdenskultur. Ved å forsøke hele tiden å innstille sin væremåte på det store bud om å elske hverandre, vil man være med på å skape fredsriket på Jorden. Skapelsen av verdensriket vil medføre:

1. Fellesinteressens seier over privatinteressen eller uselviskhetens seier over selviskheten.

2. skapelsen av en internasjonal demokratisk verdensstyrelse.

3. alle lands avrustning. Skapelsen av et verdenspoliti.

4. kosmisk orienterte vesener som danner et åpent lov og rettsvesen som derved har innsikt og visdom til å sikre rettferdighet for alt og alle.

5. avskaffelse av privat eiendomsrett over arealer og produksjonsmidler.

6. avskaffelse av penger. Innføring av arbeidskvitteringer.

7. opprette et felles fond for barndom - alderdom - sykdom.

8. utnytte maskiner og automatikk for å forkorte arbeidstiden.

9. avskaffelse av voldspolitikk og blodsutgytelser.

10. avskaffe dagens fengselsstraff med tortur og dødsdommer. Innføre

spesielle "oppdragelses-leire".

11. utviklingen av vegetariske næringsmidler, sundt legemspleie, samt lyse

og sunde boligforhold.

12. utviklingen av åndsfrihet, toleranse, humanitet og kjærlighet til alle

levende vesener. Altså til mennesker og dyr, planter og mineraler.

118. Ved å være i samkling med disse tolv punkter, vil vi være i harmoni med den guddommelige verdensplan. Dvs. den raskeste vei til kosmisk bevissthet. Å arbeide imot disse, vil være ensbetydende med at en motarbeider sin egne lykke.

 

119. Begivenhetene i dette århundre, er kosmisk sett å uttrykke som dyrerikets dødskamp i det jordmenneskelige samfunnslegeme. De er det kosmiske menneskerikes begynnende oppstandelse på Jorden.

---

5.kapittel

JORDMENNESKETS MOTTAKELIGHET FOR DEN NYE VERDENSIMPULS

 

120. Videre her vil Martinus analysere hvordan jordmenneskene vil motta den nye verdensimpuls med dens nye verdensoppfattelse, nye kultur, dens fjernelse av overtro og dogmer, av rikdom og fattigdom. Dens beseiring av sykdom og intoleranse. Dens forening av alle Jordens stater - der freden kan oppstå. Altså et internasjonalt verdensrike under skapelse. Men mottakeligheten er ikke en viljessak, men en funksjon av dets åndelige kvalitet - dets førende bevissthetskrefter.

121. Det er viktig å være klar over at alle former for religiøs intoleranse - "hellig vrede" osv. - må overvinnes på veien mot kosmisk innsikt. Men dag er disse stadier naturlige ledd på veien mot målet - "den store fødsel".

122. Jordens samlede menneskehet blir å oppdele i to grupper:

A- gruppen som ikke lenger tror og inspireres av den gamle verdensimpuls eller verdensreligionene. De i denne gruppe har derav løsrevet seg fra dogmene.

B- gruppen er de som fortsatt har evne til å tro og derav inspireres av de gamle verdensreligioner - altså kristne, buddhister og muhamedanere. Samt alle sekter og bevegelser på den gamle verdensimpuls’ fundamenter.

Samtlige jordmennesker vil tilhøre enten gruppe A eller gruppe B, og innenfor en av de tre kategorier som hver hovedgruppe er inndelt i - likevektskategorien eller følelse eller intelligens-kategorien. Alle vesener vil ha en særlig konstellasjon eller blanding av grunnenergiene følelse og intelligens, og denne blanding vil være avgjørende for vesenets standard, dvs. dets væremåte og livsoppfattelse.

123. Første kategori i gruppe A:

disse har en likevekt eller balanse mellom følelse og intelligens. Altså at disse energier gjensidig regulerer hverandre. Intelligensen regulerer følelsene, mens følelsene vil regulere intelligensen - slik at denne ikke løper ut i det unaturlige eller fanatiske. Følelseslivet er her utrenset de lavere lidenskaper, og denne følelse vil regulere intelligensen - slik at denne blir visdom.

Følelsene vil igjen reguleres av denne visdom, slik at kjærlighet oppstår.

Vesenene er her vokst ut fra de alminnelige jordmenneskelige begjær som ærgjerrighet, hovmod, misunnelse, sjalusi, forelskelse og giftemål. De tilhører "ufruktbarhetens sone" - hvor forplantningskreftene forvandles mot en høyere bevissthetsforms tjeneste. Disse vesener er fri fra laster som tobakk, alkohol og kjøttspisning. Disse er nær ved "den store fødsel". De er enda ikke tallrike, men kan treffes i alle fem verdensdeler. De representerer en ubemerket, beskjeden fremtreden, som ikke ønsker å stikke seg fram. I Østen lever de som vismenn i stille områder i fjellene. De har alle i denne kategori vokst ut av materialismen, og ønsker ingen dominerende, overordnede stillinger, men heller gjør de arbeider som assistenter, bud og "vanlige" arbeidere, etc. De deltar ikke i diskusjoner og uttaler seg kun på oppfordring hvor dette er gagnlig. De har intet ønske om makt, men deres væremåte smitter på omgivelsene. De forstår verdenssituasjonen, og vil bli de mest lydhøre samarbeidspartnere i verdensgjenløsningen, som kan praktisere den nye åndskultur.

 

124. 2.KATEGORI I GRUPPE A - som altså ikke lenger kan tro.

Her er følelsene i overvekt i forhold til intelligensen, og kan oppdeles i flg. 6 avdelinger:

125. 1.avdeling (svak eller kun noe følelses-overvekt): denne type vesener vil grense opp til forannevnte, men i mer uferdig form. Derav er de kun i periodevis besjelet med ydmykhet, toleranse og uselviskhet. Dette da intelligensen i perioder utbalanserer følelsesovervekten. Men de kan ha rester av egoisme og ærgjerrighet, selv om dette som sagt delvis kontrolleres av intelligensen. De kan iblant være sortseere på basis av selviske forhåpninger som ikke oppfylles, og dette kan resultere i melankoli eller innbilt martyrium med tilhørende uheldige reaksjoner i legemet. Men disse er kun av forbigående art, og denne gruppe kan også i periodevis komme til forløpersymptomene for den store fødsel. Dog er individets lavere egoistiske tilbøyeligheter og lidenskaper en uoverstigelig hindring for kosmisk bevissthet. De er "voktere av terskelen til den store fødsels forgård". Også denne gruppe har utlevd materialismen og de har ofte underordnede stillinger. De har stort sett utlevd ekteskapets sone - de fleste i denne gruppe er i ufruktbarhetens sone. De vil møte den nye verdensimpuls med åpenhet og glede.

 

126. Av ovennevnte kategori finnes det relativt få vesener enda, mens det fra de videre kategorier er mer tallrike individer.

2.avd. fra 2.katergori i gr.A: Her er følelsene enda mer i overvekt i forhold til intelligensen. Derfor er disse sterkt religiøst innstilt - ofte i retning av religiøs fanatisme fordi intelligensen er svak. Her er det viktig å ha medlemskap i en sekt eller et samfunn. Toleranse, ydmykhet, uselviskhet og moral har de enda ikke tilegnet seg. De vil ofte fremtre som intolerante ovenfor andre åndssamfunn. Selv tror de å være "de utvalgte eller de eneste saliggjørende". De streber etter høyere maktposisjoner innen sekten, og vanligvis er de ledere til tross for at deres virkelige plass er "rekrutter" eller "lærlinger". Med intoleranse, ærgjerrighet, egoisme og hovmod, vil disse samfunn vanligvis relativt hurtig gå i oppløsning. Ofte opphøyer de sitt samfunns grunnlegger til en slags ny Messias, og de vil aktivt motarbeide den nye verdensimpuls. Som Kristus sa: "....og de første skulle bli de siste".

127 3.avd. fra 2.katergori i gr.A: Her er det ytterligere følelsesovervekt, derav finner vi her mer religiøse "fantaster". Disse har blitt påvirket av den nye impuls’ vibrasjoner, og dette avføder visse forestillinger i deres bevissthet. Noen danner religiøse sammenslutninger på grunnlag av deres forestillinger og tror seg selv værende verdenslærere, en ny Messias osv. De er intolerante ovenfor andre konkurrerende sekter og virker delvis samfunnskadelige. Dog kan enkelte i perioder virke inspirerende og positivt på deres omgivelser.

128. 4.avd. fra 2.katergori i gr.A: Grenser mot området for den gamle verdensimpuls. Disse har tendenser til å ville reformere de bestående statsreligioner. De har en viss skepsis mot den nye verdensimpuls. Ellers "svinger" de mellom den gamle impuls, og nye ideer som de tenderer til å gjøre til dogmer. I blant vil de oppleve religiøse, sjelelige kriser hvor de ikke vet hvor de skal forankre sin tro. Disse vil ikke møte den nye impuls med særlig motstand. Iblant vil de møte den med sympatisk interesse. De er delvis søkende etter noe nytt.

129. 5.avd. fra 2.katergori i gr.A: Denne avd. dekker de såkalte "kunstnere". Dvs. i området som billed-tone-scene-og diktekunst. Endel vil her få sitt følelsesliv kanalisert i en delvis religiøs interesse. Forøvrig finnes her geniale kunstnere som er fullkomne i deres kunstart, men dog har de uferdige og primitive naturer i deres bevissthet, dvs en uferdig moral. Etter at de dog har utlevet eller mettet sin kunstneriske side vil de hurtig tilegne seg den moralske genialitet. Endel kunstnere har ubevisst blitt påvirket av den nye impuls’ utstråling, og skapt moderne kunst, musikk og arkitektur. Men mye av dette kan også kalles "uferdig kunst". Fra vesener i denne avd. vil ikke den nye impuls møte særlig motstand, bortsett fra en del som vil være uenig og intolerante ovenfor impulsens kunstneriske framstillinger.

130. 2.-3.-4.-5.avd. vesener tilhører stort sett ekteskapssonen. Her omsettes store deler av følelseslivet til "parringsdriften", dvs. forelskelse, ekteskap, foreldrekjærlighet osv. Men også i disse grupper eller avdelinger er den "naturlige" seksualisme degenererende. Ekteskapene er ofte overflatiske og ulykkelige. Vi kaller dem "de ulykkelige ekteskapers sone". De vil derav egne seg stadig mindre som tradisjonelle ektemaker.

131. Ordet seksualisme skurrer i mange åndelige søkende menneskers ører. Dette fordi det har blitt opphav til mange sorger, bekymringer, disharmonier og lidelser. Derav tror de at seksualitet er en hindring for åndelig utvikling. Men dette har sin årsak at den almene seksualitet hører dyreriket til, og derfor befordrer de virkninger som ble nevnt over. Andre og tredje kategoris vesener (altså alle bortsett fra sen som er nær ved den store fødsel) befinner seg i grenseområdet mellom den dyriske og menneskelige seksualisme, og dette medfører mange forstyrrelser i disse veseners seksuelle liv. Hos noen resulterer det i en altfor sterk forelskelse i eget kjønn, samt endel andre forstyrrelser. Alt dette har skapt forvirring i mangel på noen helhetlig forståelse av den seksuelle forvandling. Hos enkelte har det medført perversiteter, men det er sykelighet som ikke alle behøver å passere i utviklingen fra dyrisk til menneskelig seksualisme.

132. 6.avd. fra 2.katergori i gr.A: Denne avdeling av "følelsesvesener", dekker de individer som bruker all sin "overvektige" følelsesenergi på det seksuelle område. Hele deres tankeliv og interessefelt er derav oppslukt av seksualisme. De går fra forelskelse til forelskelse, fra ekteskap til ekteskap. De er stamgjester på nattklubber, danserestauranter og prostutisjonsrestauranter. Deres seksualisme er blitt en last som medfører frotseri og drukkenskap. I kjølvannet følger ofte også alkohol - vin, tobakk, morfin, kokain osv. Denne gruppen dekker også perversiteter som går helt ut i mord og lemlestelse. Mange i denne 6.avdeling har avsky for reelt arbeide, og endel havner i prostitusjon, forbrytervirksomhet - samt virkningene av dette som bl.a. kan være selvmord. Denne avd. vil ikke møte den nye impuls med særlig motstand. Dog vil de i kommende liv møte virkningene av deres levesett av i dag - som vil bli kronisk sykelighet, vanskapthet, skrøpelige nerver, svak hjerne og delvis åndssvakhet.

133. Her nevnes at innenfor alle avdelinger av 2.katergori, vil det være vesener som får en antipati mot å drepe dyr. De vil da ikke jakte eller fiske, selv om de enda er kjøttspisere.

Videre følger så de som har intelligensen i overvekt (altså 3.katagori).

134. 3.KATEGORI I GRUPPE A (De intelligens dominerte, ikke troende).

Denne kategori har intelligensen i mer fremtredende form enn følelsene, og vil derved fremstå med forskjellige grader av ulikevekt. Hos intelligenskategorien vil dette gi utslag som antireligiøsitet, materialisme, forbrytervesen og henrettelser. Vesenene er her mer materiellt enn åndelig innstilt. Derav vil de strebe etter livsstatus, penger, ære og berømmelse. Vesenene her er i besittelse av mange fler materielle goder enn følelsesvesenene, som ble beskrevet foran. Her finner vi verdens "overklasse", dvs. kapitalister og rikdomssøkere. Dog utgjør de betydelige faktorer i skapelsen av kultur og materielle samfunnsgoder.

135.Første avdeling av 3.KATEGORI I GRUPPE A.

Disse vesener har svak overvekt av intelligens i forhold til følelse, men er forøvrig høyt utviklet, og grenser mot "den store fødsels forgård". I perioder da følelsene kommer opp mot harmonisk balansenivå, vil de kunne være mottakelige for kosmiske glimt eller den store fødsels forløpersymptomer. De er vitenskapelige innstilt, men følelsesenergien er i denne 1.avd såpass utviklet at de har en religiøs trang som kommer til uttrykk som filosofi og åndsforskning. Noen bedriver bibel- og religionsforskning, mens andre fordyper seg i forskningen i de psykiske fenomener. Individene her begynner å forbinde følelseslivets erfaringer med intelligenslivets analyser. Slik oppstår etterhvert "visdommen", og den kosmiske verdens åpenbaring begynner.

136. Andre avdeling av 3.KATEGORI I GRUPPE A.(A-3-2)

Her har intelligensen større overvekt enn i 1.avd., og følelseslivet for disse strekker seg ikke til de åndelige områder. Derav blir disse veseners forskerfelt kun av fysisk natur, og her finner vi de tradisjonelle forskere og vitenskapsmenn. Disse gjør et fremragende arbeide både på det materielle og det helsemessige område. Men i denne gruppe finner vi også mer egosistiske, ærgjerrige individer, og vesener som forsker for krigs- og drapsindustrien. De vil oppfatte all åndsvitenskap og den nye verdensimpuls som uvitenskapelig, og vil derfor motarbeide denne der den ikke er i samklang med disse veseners erfaringer. Men dette gjelder absolutt ikke alle innen denne avdeling - noen vil også møte den med interesse og sympati.

137. Tredje avdeling av 3.KATEGORI I GRUPPE A.(A-3-3)

Denne gruppe har politikk og samfunn som sin hovedinteresse. Disse spenner fra de helt selviske vesener til de mer idealistiske typer. Jo mer følelsene mangler, desto mer selviske er deres livsmål eller politikk. Vi kjenner de mest følelsessvake her som nasjonalister og nazister. Politikere som har følelsene i sterkere utvikling, vil søke en sosial, rettfredig fordelingspolitikk. Mellom politiske grupper eller partier hersker det ofte politiske kriger, som enkelte ganger kan ende med voldsbruk. Den nye verdensimpuls vil i denne gruppe møte en sterk motstand, da den vil virke ufordelaktig på politikk. Mange er dog absolutt tilhengere av den nye impuls’ nye materielle ideer, men har samtidig en antipati mot det åndsbudskap som den nye impuls hviler på. Derav vil de ikke forstå eller støtte det helhetssyn som den nye verdensgjenløsning bringer. Vi finner her endel vesener som har negative erfaringer med den etablerte religion, som har motarbeidet deres idealistiske, mer materielle revolusjon. De har slik sett fått antipati mot all religiøsitet - mot alt snakk om ånd og bevissthet. Disse veseners kamp for å utbre sine materielle ideer, skjer på basis av bruk av voldspolitikk, makt, drap mv. Slik skaper de et revolusjonsgrunnlag mot det enevelde som de søker med sin politikk. Men ingen politikk kan vinne noen endelig seier før den er basert på livets Guddommelige fundament.

138. 4. Avd av 3.KATEGORI I GRUPPE A (A-3-4)

I denne avdeling finner vi de individer som særlig er interessert i å drive handel og forretning - eller "maskert røveri" innen lovens rammer. Mange individer er også bundet til denne forretningssone mer eller mindre mot egne ønsker, da i kampen for det daglige brød. Men i denne 4.avd er det også virkelige egoistiske forretningsfolk. Her preges tankene av griskhet, hykleri og ærgjerrighet. Disse vesener besitter dog ofte en fremragende intelligens, utviklet fra egoistiske tanker i forretningsverden. Deres følelsesenergi er altfor spe for å kunne motta en høyere forståelse av livet.

Genialiteten i hyleri finnes i salgsreklamen. Dette er geniale økonomiske fallgruber. Selvsagt vil de bekjempe den nye verdensimpuls, som påpeker virkningene av egoistiske tanker og livsnedbrytende stoffer som tobakk, alkohol, osv. - som nettopp er levevei for mange. Når stadig flere innser forretningsverdenens stadig glupske egoisme, vil de begynne å føle antipati, motvilje mot denne. Slik vil dagens handelssystem undergrave seg selv.

139. 5.avd av 3.KATEGORI I GRUPPE A (A-3-5)

Her finner vi en gruppe hvis følelsesliv er så svakt utviklet i forhold til intelligensen, at de blir å betegne som "forbrytere". Disse er altså i stadig konflikt med loven. De skyr ikke mord, drap, plyndringer, røveri, ran, osv. Vi kan si at de er "yngre sjeler" innenfor sivilisasjonen. De har sine siste inkarnasjoner fra naturmenneske-stadiet, og når de fødes inn i sivilisasjonen, har de vanskelig med å innordne seg dennes lover og regler. De har et skjebneforløp som har medført en sterk intelligens-utvikling uten at følelsesenergien tilsvarende har vokst. Derfor er de ikke mottakelige for den gamle impuls sin religiøsitet og tro. Disse vesener kan kun belæres av "livets direkte tale". Ovenfor disse vesener må man handle omtenksomt - uten å fordømme dem eller på den annen side hylle dem som helter. Man bør forsøke å vise dem et godt eksempel ved sin væremåte, og la dem forstå at de er likeverdige vesener.

140. Gruppe B - altså de som fortsatt er inspirert av den gamle verdensimpuls - basert på å tro. I denne gruppen av vesener finner vi dem som fortsatt er sterkt bundet til den gamle verdensimpuls - altså bundet til de etablerte verdensreligioner. Mens det i gr.A fantes bl.a. primitive vesener som var vokst ut av den gamle tros-oppfatning, finner vi i gr.B - mennesker av høy utviking - ja, professorer og tilsvarende, som dog fortsatt er inspirert av "bibelens lære" eller tilsvarende fra buddhismen eller islam. Disse "troende" får det nødvendige åndelige behov stillet gjennom nettopp dette "å tro". De mottar dermed åndelige inspirasjonsstrømmer eller "guddommelig suggesjon" - som gir seg utslag i gledesutbrudd og ekstase. De blir "omvendt". Da intelligensen her er i undervekt, vil disse åndelige energibølger desto lettere kunne mottas.

141. Disse vesener får deres religiøse kraft fra ritualer, hellige bøker, seremonier, sakramenter og fra verdensgjenløsernes ord. Ved troens hjelp får de altså tilgang til den kraft som virker inspirerende og livgivende.

142. Det ubehagelige eller dagliglivets vanskeligheter blir oppfattet forskjellig for hhv A og B gruppen. B-gruppen oppfatter dette som "det onde", mens A-gruppens mest utviklede vesener oppfatter det som "guddommelig undervisning". Gruppe B’s vesener har ikke særlig bruk for den intelligensmessige utredning som LIVETS BOG fremlegger. Denne kan slett ikke være særlig inspirerende eller suggererende for Gruppe B’s vesener.

143. De første stadier av jordmenneske-tilværelsen, er vanligvis preget av primitiv følelse og en nesten latent intelligens. Vesenet føres her av tro eller guddommelig suggesjon, mens det senere i utviklingen vil få evne til selv å analysere tilværelsen ved hjelp av intelligensevnens utvikling. Gr.B-vesnene er altså såpass følelsesdominerte at de ikke stiller spørsmål ved dogmene. Altså er ikke intelligensen særlig utpreget - men dette skal ikke mistolkes. I gruppe B vil vi finne at de fleste tilhører en eller annen sekt. Felles for alle her i gr.B er at de får nok åndelig næring gjennom den gamle impuls og behøver ikke å få sine hellige bøker gransket og intelligensutredet.

 

144. FØRSTE KATEGORI I GRUPPE B

Her er energiene i noenlunde balanse, men på et lavere nivå i forhold til gr.A’s første avdeling. Vesenene er her også begynnende tolerante ovenfor andre religiøse sekter og de er ikke påtrengende med sin misjon. Vesenene lever her i gode ekteskap, og er lykkelige kjøttspisere. De tar ikke spesielt avstand fra krig og kapitalisme.

145. ANDRE KATEGORI I GRUPPE B

Disse er nærmest overmottakelige for den Guddommelige suggesjon og blir lett fanatiske i deres trosoppfatninger. De tilber dogmene blindt uten noen kritisk vurdering, og kan ikke forstå at andre vesener ikke kan finne stimulans i samme budskap. De stempler alle som ikke samtykker i deres trosoppfattelser som fortapte eller vantroende - i motsetning til dem selv som er "frelste". De mener å kjempe mot "mørkets barn" som de dømmer til helvetes straff. De har ikke evner til å se selve nestekjærlighetsbudskapene i deres egne religioner, og bruker en intoleranse som bevirker at medvesnene får ytterligere antipati mot den gamle verdensimpuls, og derved retter blikket mot den nye.

146. TREDJE KATEGORI I GRUPPE B

Her er intelligensen noe mer fremtredende enn følelsene og vesenene er ikke spesielt religiøst anlagte. De har meget primitive moralbegreper, og er faktisk ganske ferske innenfor sivilisasjonen. Altså har de få liv fra et kultursamfunn og lever naturlig etter de moralbegreper som naturmenneskene har, dvs "enhver er seg selv nærmest" og at "makt er rett". De har ingen samvittighet ovenfor samfunnets lover, og framtrer som grader av forbrytere, selv om de ikke begår så alvorlige forbrytelser som intelligens-gruppens minst følelsesutviklede.

147. Naturmenneskene beherskes av overtro og mystikk som skriver seg tilbake som rester fra en tidligere verdensimpuls.

148. Det er først når individet har passert 30-årsalderen at vi kan bedømme om et vesen tilhører den ene eller den andre gruppen. Inntil denne alder er det underkastet repitisjonen av de stadier det har utviklet seg gjennom i de foregående liv. Etter fylte 30 år, vil den videre utvikling selvsagt foregå i et langsommmere tempo enn under repitisjonen.

149-150 er gjennomgangen av symbolene 3 og 4. Nr. 3 er "jordmenneskehetens bevissthetskategorier".

151-157 er en forklaring til symbolet og en repetisjon av teksten til gruppe-gjennomgangen foran(stk. 122-148).

158. Hensikten med gjennomgangen av de mange bevissthetskombinasjoner som omtalt foran, er å gjøre leseren oppmerksom på tåpeligheten i å utløse intoleranse ovenfor andre. De kan slett ikke være annerledes enn de nettopp er på basis av de energikombinasjoner de har i deres bevissthet. Enhver form for intoleranse må bekjempes før vesenet kan tilegne seg den fundamentale opplevelse av den store fødsel.

159. Ethvert individ som utløser intoleranse er en dyrerikets representant, dvs. man tilhører samme rike som rovdyr, ormer og padder. Individets oppfattelse er grunnlaget for vesenets handlinger, og disse handlinger eller viljesutløsninger vil derved bli mer eller mindre "edle" - avhengig av individets oppfattelse av tilværelsen og medvesenene. En oppfattelse kan være alle grader mellom "virkelighet" og "uvirkelighet" - dvs. mer eller mindre riktig.

160. Det som ligger til grunn for et vesens bestemte "blanding" av følelse og intelligens, utgjøres av en mengde faktorer som kan tilbakeføres til hva vesenet har erfart og opplevd i tidligere liv. Videre i hvor stor grad vesenet har gjennomlevd lidelser - og forholdet mellom den maskuline og feminine pol i bevisstheten. Livsoppfattelsen er ingen viljesakt, og kan kun forandres ved utviklingens gang og selvopplevde erfaringer.

At et vesen kan forstå eller godta en lære eller undervisning, betyr at vesenet må selvopplevd grunnlaget for denne undervisning. Altså må det ha en omtrentlig lik erfaring som undervisningen gir uttrykk for. Det vil selvsagt ikke hjelpe med sinne og straff for å fremme undervisningen.

Eksempel: dersom denne kjede symboliserer et bestemt vesens erfaring: oooooooooooooooooooooooooo

- kan det ikke forstå en undervisning som i eksempelet krever denne kjede av erfaringer: oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo

Man kan ikke ved sinne og tortur skape begavelser eller talenter i individene. Et intolerant vesen er offer for en illusjon.

161. Den fundamentale utviklingsfaktor for ethvert vesen er dets egne direkte opplevelser av behag og ubehag, av glede og sorg. Derfor vil enhver teoretisk påvirkning kun være en bi-faktor - dvs. av sekundær art, som må passe inn i vesenets erfaringer eller ligge nære opp til denne hvis undervisningen skal forstås. Derfor må man aldri gi viten eller visdom til en person som ikke viser interesse for å motta denne viten. Det vil kun vekke motstand og forargelse hos denne person - dvs. her har man da "kastet perler for svin". Altså må man utvise stor hensynsfullhet, omtanke og forsiktighet når man omgås andre veseners oppfattelser og livssyn. Det må være en total frivillig mottakelighet hos de vesener man ønsker å påvirke.

162. Det er ens praktiske væremåte som er hovedfaktoren i den påvirkning man kan påføre sin neste. Den øvrige undervisning i hverdagen blir en bi-faktor i sammenligning.

163. Å diktere et individ en livsform eller en religiøs oppfattelse som det ikke er modent til, er like umulig som å diktere en tiger til å leve av planter. Enhver slik diktering vil være uttrykk for den mørke utstrålings moral og krefter. Den vil spre sorg og lidelse, død og redsel - i stedet for lys og kjærlighet.

164. Individenes religiøse tro kan aldri rettmessig bli grunn for å utvise intoleranse ovenfor andre.

165. Det er livet selv som må utfylle de manglende ledd i erfaringskjeden. All teoriundervisning vil ofte virke rett imot sin hensikt.

166. Bekjempelsen av intoleransen krever lang tid, da det er en tusenårig vanebevissthet. Dessuten må man ha et dypt ønske om å bekjempe denne dyriske "tradisjon" eller evne. De små daglige overvinnelser av intoleransen, er de første små skritt i denne øvelse. Møter man et intolerant vesen, må man forsøke å forstå dets ufullkomne væremåte, og selv vise en edlere væremåte ved å beherske sin egen intoleranse.

167. Det er viktig at de vesener som ønsker å føre verden fremover mot lysere tilstander, kan praktisere toleranse og forståelse. Symbol 4 viser hatets virkninger for jordmenneskeheten.

168. Hat, sinne og intoleranse, består av den energiart som Martinus kaller "tyngdeenergi". Dens natur er adsplittelse, ødeleggelse, krig, mord, drap og lemlestelse. Sykdom har også sin kilde i denne energi. Som motpol for tyngdeenergien - finnes følelsesenergien, som virker sammenbindende, "klebende", kjølende og samlende. Følelsesenergi og intelligensenergi i riktig forhold danner kjærlighet, harmoni, skjønnhet, fred og virkelig lykke.

Får tyngdeenergien overtaket over intelligens- og tyngdeenergien, oppstår de mørke virkninger. Religiøs intoleranse oppstår når følelsene har overvekt, mens de mørke virkninger blir av materiell natur når intelligensen dominerer. Kun når intelligens og følelse er i harmonisk likevekt, kan kjærligheten oppstå.

169. Nå som jordmennesket er iferd med å frigjøre seg fra det egentlige dyrerike - utspilles det en kamp mellom tyngedeenergien og følelses-og intelligensenergien.

170. Dette stykket inneholder symbolforklaring til symbol nr.4 - INTOLERANSE.

n Jorden er nu i en slags mental brann, hvor hatets ild flammer.

n alle som opprettholder intoleranse med sinne og hat - som går imot inter-nasjonalismen, går imot uselviskheten, osv. - er med til å opprettholde klodens mentale brann. Denne branns virkninger er krig, lemlestelse, ulykker, fattigdom, sult og sykdommer. Når man utviser uselviskhet og toleranse, vil man medvirke til å slukke denne brann.

Når uselviskhets brann får næring og luft, vil den brenne alt som vi kjenner som samfunn og kultur, fred og lykke. Men alle kan være med på å slukke denne brann ved å praktisere kjærlighet og toleranse. Der man virkelig kan inspirere sin medvesener med sin viten og væremåte, har en sitt rette arbeidsfelt. Her kan man så de spirer som vil vokse mot "den store fødsel".

6.kapittel

FRA DYR TIL MENNESKE

 

171. Den jordiske menneskehet befinner seg i utviklingen i overgangen fra dyr til menneske. Dyrets væremåte - det drepende prinsipp som utfolder seg via tyngdeenergien - utgjør en partiell del av menneskets bevissthet. I dyreriket er makten og overlegenheten nødvendige faktorer i utviklingen. Disse faktorer er selvoppholdelsesdriftens basis eller fundament, og behersker enda jordmennesket i høy grad.

172. Ut av dyrerikets grove, robuste og kalde tilværelse, oppstår etterhvert en forfinet form for opplevelse av livet. Mens dyret ble utsatt for en massiv og oppruskende påvirkning, kan mennesket påvirkes av "finere" livsopplevelser. Dyret er altså et sovende vesen som må vekkes til bevissthet, og gjennom skapelsen av det riktige menneske er denne vekkelse tilendebrakt. I vekkingsprosessen oppstår også "religiøsiteten", og i de første stadier er denne båret av "den mørke utstrålings" moral. Dødsskriket er den første ubevisste bønn om hjelp til en høyere makt, som dyret rent automatisk skriker ut når det er i livsfare.

173. Gjennom angsten vekkes det til live impulser i dyrets bevissthet som gradvis utvikler seg til forestillinger om et eksisterende Forsyn, og disse tanker er derved de første religiøse forestillinger.

174. Disse første religiøse forestillinger ble dannet i deres eget primitive bilde, hvor deres guder var "krigshelter" med stort mot og styrke. Men denne brutalitet og tyngdeenergiutfoldelse, medførte etterhvert sterke lidelser. Det er lidelsene som utvikler følelseslivet, eller evnen til å føle medlidenhet, barmhjertighet, osv. Denne nye evne ble derved grunnlaget til å motta den lyse utstråling fra "det guddommelige skaperprinsipp".

175. Og med den lyse utstrålings veiledning i moral og væremåte samtidig som lidelsene foredlet følelsene, ble vesenene mer lydhøre og mottakelige for en ny tilværelsesform. De utviklet seg til å betjene følelses- og intelligensenergien og senere også intuisjons og salighetsenergien. Disse to sistnevnte energier ligger utenfor det fysiske forskningsfelt, og kan kun oppleves gjennom åndelige organer. Jordmennesket er nå på vei bort fra den fysiske tilværelse, og i retning mot en åndelig verden - hvor det kan påvirkes og kan skape med mer avdempede, finere materier og energier.

176. Jordmenneskeheten representerer alle stadier fra dyr til riktig menneske. Fra de robuste, brutale - til de mer forfinede vesener, som vi kan si er vesener som benytter åndelige energier. De edlere mennesker har derved fått mettelse av hevnfølelse, materielle forlystelser, tyveri og uærlighet. Deres fysiske materielle interesser er derved blitt reduserte til fordel for åndelige interesser, for virkelig viten - virkelig skaperglede - og sann kjærlighet. Her begynner det å demre en forståelse for den virkelige tilværelse eller sannhet. Når vesenets indre stemme sier at man ikke skal lyve, bedra, drepe, baktale o.s.v.- er vesenet klar til "den store fødsel." Om man enda ikke merker noen indre stemme, vil vesenet fortsatt måtte påvirkes av smerte og lidelse for å foredle følelseslegemet.

I den grad man kan fatte og akseptere analysene i Livets Bog, er man selv mottakelig for åndelige energier. Hvis analysene derimot oppfattes som fantasi, er dette et tegn på at vesenets åndelige evner enda er sovende eller latente. Det er kun livets direkte tale, som kan åpne disse.

177. Den fysiske verden er illusorisk. Ingenting her er det som det ser ut til å være, ettersom alt det skapte har sin årsak på det kosmiske/åndelige plan. Dette kan først oppleves fundamentalt når vesenet har opplevd den store fødsel. Forskjellen mellom den kosmisk bevisstløse og den kosmisk bevisste, er som forskjellen før og etter den fysiske fødsel fra moderlivet og ut i den fysiske verden. Jordmennesket er enda kun som et ufødt foster sammenlignet med den kosmiske verden. Livet i den fysiske verden er kun en innledning til det virkelige liv.

178. Jordmenneskets forvandlingsprosess kan vi iaktta i alle trinn fra det primitive naturmenneske til det forfinede kulturmenneske - som igjen skal bli til "et riktig menneske". Dette menneske utløser ren kjærlighet i sin vekselvirkning med andre. Denne kjærlighet er uselvisk, dvs. den manifesteres ikke for at opphavet kan ha noen fordel av denne - ingen forventning om gjengjeldelse eller gevinst. Forelskelsen derimot er basert på selviskhet eller instinktivt eiendomsbegjær. Den har sitt utspring fra de fysiske forplantningsorganer og selvoppholdelsesdriften (instinktenergien).

179. Når individet utstråler ren kjærlighet blir det mottakelig for "intuisjonsenergien". Dette er tilværelsens høyeste og mest gjennomtrengende grunnenergi. Gjennom denne energi vil individet "se" tilværelsens høyeste realiteter eller LIVETS FASIT.

180. Den vanlige vitenskap utgjør egentlig den åndelige verdens periferi. Den er den gryende kosmiske bevissthet. Den er "den friske sjøluft nær ved havet". Ved hjelp av vitenskapen har mennesket kunne utforske så vel mikrokosmos som makrokosmos. Mennesker over hele kloden kan kommunisere med hverandre og reise hurtig over alt på planeten. Men den materielle vitenskap er bare forløperen for den helhetsvitenskap som kosmologien utgjør, og som vil bringe mennesket til den høyeste energi - nemlig intuisjonen.

181. tanker består av "stoffer" som vi kjenne som krefter, energier, stråler, bølger, aura, osv. Dog er alle stoffer energi - ettersom energi er lik bevegelse. Men bevegelser er ikke bare de fysiske bevegelser som vitenskapen foreløpig har viten om. Det finnes også fem andre plan eller energinivåer som den enda ikke kjenner. Av menneskets seks opplevelseslegemer, er det således kun bevisst i ett - nemlig det fysiske - hvor tyngdeenergien kulminerer. De andre kan kun anes som "underbevissthet". Men gradvis vil vesenet også bli absolutt dagsbevisst i disse legemer.

182. For planten er hele den fysiske tilværelse en form for søvn. Legemet er ikke her "sterkt nok" til å kunne bære dagsbevisstheten. Plantens fysiske opplevelse er derfor "underbevisst" eller nattilværelse"(søvn). Dagsbevisstheten har planten på det på det åndelige plan, og den styres av instinktet. Plantens instinktmessige opplevelser er "anelser".

183. Planten har en udetaljert opplevelse, dvs. den kan kun kjenne eller ane behag og ubehag. Plantens instinktmessige dagsbevissthet er derved den mest primitive i hele spiralkretsløpet. Plantens indre salighet reflekteres på det

fysiske plan gjennom dens skjønnhet og duft. Overalt hvor vi møter planter ser vi gjenskinnet av salighet. I enhver frisk blomst eksisterer kontrasten til

vinterens kulde. Så lenge det finnes en blomst, kan erindringen om en høyere verden ikke utslettes.

184. Når planten hviler sin dagsbevissthet og befinner seg i søvn, så utvikler den sin materielle eller fysiske tilværelse. Når plantene om sommeren blomstrer og dufter, så "sover" den på sitt primære plan som er salighetsriket. Gradvis skal planten utvikle sitt fysiske legeme så mye at det kan bære dens dagsbevissthet. Men da er den ikke lenger plante - men "dyr".

Men altså er det slik at når den er våken på sitt dagsbevisste plan som er salighetsriket, så visner den og "dør" på det fysiske plan. Dyret derimot, har fått sin dagsbevissthet overflyttet til det fysiske plan, og sin underbevissthet eller søvn/nattbevisshet har det på det åndelige plan - hvor det da kan øve på å beherske det åndelige legeme eller følelseslegemet.

185. Dyret opplever behag og ubehag direkte på kroppen gjennom dens nervesystem som en absolutt opplevelse og ikke som anelse. Følelseslegemet er her i fostertilstand, men lidelsene utvikler dette videre gjennom dyreriket. Det blir etterhvert til jordmenneske. Her begynner intelligenslegemet å utvikles. Denne energi gjennom intelligenslegemt, kan binde og lede tyngde - og følelsesenergien, slik at kjærligheten gradvis kan oppstå. Følelseslegemet kan først bære dagsbevisstheten når det inngår i en jevnvektig balanse med intelligenslegemet, og "fosteret" til intuisjonslegemet kan utvikles. Med denne kontakt med intuisjonslegemet har vesenet fått kosmisk bevissthet.+

186. Når dyret (og mennesket) sover, arbeider det med betingelser som skal gjøre det bevisst i det riktige menneskerike. Det utvikler således organer eller legemer som det kan oppleve åndelige kjennsgjerninger gjennom. Dyrets selvoppholdelsesdrift er et begjær etter å stimulere behagsopplevelsen og bekjempe ubehagsopplevelsen. Dets hukommelse vil romme tankebilder av disse opplevelser, selv om disse er uklare og uten skaphet. De er jo kun speilbilder av grove, primitive fysiske opplevelser. Men ved hjelp av denne "gjenkjennelsesevne", kan vesenet begynne å huske forskjellen mellom behag og ubehag. Det får slik sett oppbygget en "erfaringsopplevelse", som blir regulatoren av vesenets selvoppholdelsesdrift. Den blir bestemmende for dets vaner og væremåte, og vil medvirke til utviklingen av nye sanser, evner og anlegg.

187. Alle fysiske opplevelser er grader av følelser. Vi opplever forskjellige former for vibrasjoner. Dyret kan via sitt hukommelses- og instinktlegeme, gjenkjenne bestemte opplevelser som vi kan si medvirker til en slags forutanelse. De såkalte "psykiske evner" er altså videreutviklingen av gjenkjennelsesevnen. Denne sees i trekkfulgenes flukt over enorme kontinenter, der brevduene finner veien hjem, i dyrenes forutanelser om kommende naturkatastrofer, uvær osv. Men "kulturmennesket" har mistet sine "psykiske evner". Det har utviklet sine "intelligenserindringer" eller sitt intelligenslegeme - som enda er på sitt fosterstadium.

188. Med intelligensenergiens beherskelse, kan vesenet erstatte sin "forutanelse" med forutviten. Med intelligensen kan det "sortere" sine erindringer, og sette dem riktig sammen.

189. Ved å sette alle like erfaringer sammen, blir gjenkjennelsesevnen forsterket. Det å analysere et felt, er derved det samme som å mobilisere og sette samme alle tidligere erhvervede erindringer innen et særlig felt. Denne "åndsfunksjon" gjøres altså med intelligenslegemet. Ved å sette sammen erindringene skapes stadig nye billedformasjoner og dette øker vesenets begavelse og forståelse. Det får en "bevisst evne til å skape". Erindringene blir som byggeklosser som individet kan sette sammen til stadig nye måter - til stadig nye tankeformasjoner. Men tankene er like virkelige på det åndelige plan som de fysiske skapelser er virkelige på det fysiske plan.

190. Individene lærer etterhvert å kopiere de åndelige ideer i fysisk materie. All slik kopiering ligger til grunn for det som vi kjenner som kunst. Men kopieringen kan også gis fortellende, beskrivende form som "skrift" eller kjennemerker for tankebildene. Ettersom jordmennesket i våken tilstand ikke kan korrespondere direkte telepatisk, må det innvirke på hverandres fysiske sanser ved tale- og lytteorganene - og evt. bruke andre sanser.

191. Dyrenes første tendenser til å vise hverandre tankeopplevelser, skjer i form av lyder. Disse spenner fra parringslyder til dødsskrik eller angstskrik. Fuglesangen om våren er et eksempel på hvordan disse utfolder sin vellyst i sin sang og kvittring. Språket er en videreutvikling av dyrets lydskapelser. Det har utviklet seg et enormt spekter av variasjoner i dette språkets "kjennetegnsystem". Men utviklingen vil føre til at det utvikles og tas i bruk et felles språk for hele menneskeheten - for hele kloden.

192. Men overføringen av tankebilder kan også skje gjennom skriften - dvs. via lydtegn for språkets synliggjøring.

193. Følelseslegemets samspill med den "ytre" følelsesenergi, kjenner vi som "glede" og "sorg". Opplevelsen er her av åndelig natur. Følelsesmanifestasjonene utgjør en skala av livsytringer som strekker seg fra hat til kjærlighet - avhengig av hvilke grunnenergi-kombinasjoner man blander i sin bevissthet.

194. Med intelligenslegemet alene kan man ikke sanse åndsopplevelser av virkelig kjærlighetsenergi. Det har ikke tilstrekkelig finhet. Det kreves et nytt legeme - og dette vil begynne sitt fosterstadium når følelses - og intelligenslegemet har nådd et balansert, harmonisk stadium. Med dette legeme - intusjonslegmet - kan det oppleve "den evige sannhet" eller"synet av Gud".

195. Virkelig "kjærlighet" er den mest opphøyete, forfinede blanding av følelses- og intelligensenergi.

196. For jordmennesket er enda intuisjonslegemet latent eller som en fosterkjerne. Dette fordi følelses- og intelligensenergiene enda ikke er i

harmonisk likevekt. Noen kan riktignok oppleve kosmiske glimt, men disse er enda primitive og ufullkomne.

197. Intet vesen kan komme til genialiteten uten ved intuisjonen.

198. Jordmennesket kan idag oppleve spede symptomer på intuisjonsfunksjonen, men er ikke bevisst i denne.

199. Jordmennesker som befinner seg i en tilstand hvor det har utrenset de lavere energier, og gjennomstrømmes av åndelige ekstatiske kjærlighetsenergier, kan utløse en intuisjonsfunksjon. Denne resulterer igjen i nye tankebilder som fremkommer uten forutgående dagsbevisst analysering.

200. Forfattere og kunstnere kan i balanserte øyeblikk få intuitive glimt til idemateriale. Dette fremtrer da i en organisert eller ferdigbygget form.

201. Ved intuisjonen kan vesenet utnytte erindringsmateriale som forlengst er gått ut av dagsbevisstheten. Intelligensen kan kun benyttes på det materiale som er fremme i dagsbevisstheten.

202. Ikke bare kunstnere og forfattere får intuisjonsfasitter, men dette gjelder også fremskredne vitenskapsmenn og forskere. De kan altså se fasitter og løsninger på forskningsproblemer som de arbeider med. De kan oppleve glimt av absolutt viten, og disse glimt er begynnelsen til "kosmisk klarsyn".

203. Men alene intelligenslegemet er ikke nok til å utnytte de høyeste energier. Kun intuisjonslegemet kan benyttes som det mest utviklede redskap, og dette i situasjoner hvor tyngdeenergien ikke har noen som helst bevissthets-messig innflytelse. Det er først når tyngdeenergien ikke lenger benyttes i egosistisk eller dyrisk selvtekt, at vesenet får permanent tilgang til de høyeste energier.

204. Etter den store fødsel kan vesenet ferdes med den største letthet i de åndelige sfærer eller verdener. Denne "fødsel" er en voldsom ekstase for vesenet, og åpner altså bevisstheten på en helt ny grenseløs måte.

205. Man kan også uttrykke intuisjonsopplevelser som en ubevisst utnyttelse av individets aller høyeste ånds- eller erindringsmateriale - til fordel for gjenkjennelsesevnen. Eller som nevnt tidligere; som ferdig idemateriale til helt nye tankebilde-formasjoner, som igjen kan omsettes og skapes i fysisk materie.

206. Gjennom de kortvarige kosmiske glimt - forløperen for den store fødsel - vil vesenet ikke kunne få permanent kosmisk syn - men kortvarige bruddstykker av verdensaltets fasitter.

207. Uferdige vesener som i harmoniske øyeblikk har opplevd et kosmisk glimt, vil ofte i ettertid "forurense" denne lysopplevelse, da det gjenfaller til sitt uferdige vesen og sine lavere væremåter. Det vil ofte være uvitende om denne sin forurensning av lyset - overveldet av egen tro på sin egen storhet, egne prestisjehensyn og andre lavere begjær. Disse individer blir lett fanatikere og opphav til fantastiske sekter eller bevegelser.

208. Et for tidlig innslag av kosmiske glimt, vil virke meget uheldig, og kan bare skje ved unaturlige påvirkninger. Den naturlige vei til klarsyn går kun gjennom utrensning av de lavere tendenser som f.eks. ergjerrighet, hovmod, intoleranse, maktsyke/herskertrang, uærlighet, osv.

Enhver form for trening som er målrettet mot kosmisk bevissrhet, som ikke går gjennom å bekjempe overnevnte primitive bevissthetstendenser - er en uekte eller kustig vei. Og dessuten en farlig vei - da vesenet her kan "forløfte"seg åndelig sett, og resultere i at man blir en åndelig krøpling. I verste tilfelle kan man havne i åndssvakhet og sinnsykdom.

209. For å kunne bli bevisst i sine erindringer - kreves det at man kan benytte sitt hukommelseslegeme. Dette er for jordmenneskets vedkomne latent - dvs. det får en minimal huskeevne. Kun de opplevelser som har gjort meget sterkt inntrykk, kan bevares i hukommelsen på dette stadium. Men i sin "indre verden" rommer individet en umåtelig sum av erindringer, som faktisk rekker over flere utviklingsspiraler. Erindinger er en form for "åndsgjenstander" som hukommelseslegemet reagerer på - slik som det fysiske legeme reagerer på fysiske gjenstander.

210. Men erindringsevnen for det jordiske mennesket er meget svak, da hukommelses-legemets sansedyktighet er tilsvarende svak. Det kan knapt huske sine første leveår, og selvsagt ikke de tidligere inkarnasjoner. Dog kan vesenet i hukommelsessonen eller altså salighetsriket - få tilgang til erindringer fra sine to eller tre tidligerere liv. Altså i det opphold man da gjør i denne sone - mellom de fysiske liv som diskarnert vesen. Men disse dagsbevisste inntrykk vil ikke kunne tas med i det nye liv. Hele dets indre verden med den hertil knyttede enorme sum av erindringer - hører derfor med til vesenets ubevisste del eller underbevisstheten.

211. Jordmenneskets erindringer har sterke innslag fra mord - drap - kamp og lidelseserfaringer. Men disse erindringer vil etterhvert som de har utløst deres misjon, framtre i en forherliget tilstand. Vi sier jo at "tiden leger alle sår". Alle erindringer vil altså tilslutt bli til "gullkopier" eller selve den guddommelige lære-essens av opplevelsene.

212. Den indre hukommelsesverden, er et slags arkiv, hvor evighetens "gullkopier" er oppbevart. I sitt indre har man altså en del av hele "verdensaltets historie" eller evige eksistens.

213. Ved å sanse gullkopiene som er lagret i hukommelseslegemet, får vesenet en opplevelse av evigheten. Erindringsevnen utgjør en slags høyeste føleevne, mens intuisjonsevnen utgjør en slags høyeste synsevne. Det vanlige syn fungerer på basis av lyset. Vi ser reaksjonen på de fysiske gjenstander og selve lyset. Våre uorganiske(mineralske) organer, er vi kun indirekte bevisste i, dvs. via vårt syn eller lysets virkninger. De andre organer kan vi "føle i". Tilsvarende er det med "gullkopiene" - disse er som for mineralmaterien kun tilgjengelige via det høyeste syn - intisjonen eller kosmisk klarsyn. Hukommelseslegemet kan dog "fornemme" gullkopiene. Virkningene blir i begge tilfeller "salighet".

214. Med intuisjonen kan man "se" andre "gullkopier" enn sine egne. Hukommelseslegemet har dog kun tilgang til eget hukommelses- eller erindringsmateriale. Men dette materiale strekker seg tilbake til fortidige utviklingsspiraler. Intuisjonen derimot, gjør individet i stand til å "se" hele verdensaltet, ettersom man med denne evne kan "se" hele verdensaltets historie.

215. Det er først i "den Guddommelige Verden" at denne "synsevne" kulminerer. Hos jordmennesket er evnen latent, og kan i særlige balanserte situasjoner utfolde seg som et glimt av mer eller mindre dyptgående natur.

216. Selve "gullkopien" er fasitten av den dypeste årsaken som bevirket eller avfødte erfaringen. Man ser med denne evne selve manifestasjonens fasitter. - Altså de ideer som er nedlagt i skapelsene eller gjenstandene. Gjennom sitt tyngdelegeme kan ikke jordmennesket få kontakt med gullkopiene direkte. Disse må ikles intelligens og følelsesmaterie, slik at intelligenslegemet kan reagere. Denne reaksjon hører inn under vesenets tankefunksjon. Via hjerne og nærvesystemet forplantes denne tankefunksjon til dagsbevisstheten eller som bevisst kunnskap. Denne prosess er dog ikke vesenet bevisst i, da intuisjon- og hukommelseslegemet enda er meget svake.

217. Intuisjonen er derav ferdige tankebilder som er nedtransformert fra den Guddommelige Verden. Altså tankebilder "ovenfra". Disse er de primære etter den store fødsel - da vil den åndelige verden være i sentrum.

218. Det fremskredne intuisjonsvesen kan skue gullkopiene for såvel kloders utviklingsbaner - som også for sol og galakser.

219. Når intuisjonsevnen er blitt så utviklet ar den fremtrer som et permanent syn hos individet, så "ser" det sin egen udødelige tilværelse, verdensaltets evige og ufeilbarlige kjærlighetslover og selve synet av Guddommen eller verdensaltet som et levende vesen.

220. Selve intuisjonsopplevelsen vil ta form som kosmisk viten for den modne åndsforsker - mens en utviklet, balansert kunstner, vil oppleve intuisjonen som en "skaperviten" - dvs. ferdige ideeer og planer til skapelse.

221. Foregående stykker har vært en gjennomgang i store trekk av menneskets utvikling av de høyeste sanselegemer. Senere stykker av LIVETS BOG vil komme nærmere inn på detaljer og sammenhenger som dog bare grovt sett er skissert her.

222. Dette og kunne summere to tall er en åndsfunksjon. Hvert tall er en særlig "åndsgjenstand" med sin særlige "figur" eller "fasong". Med intelligens- legemet kan vi sette disse to "åndsgjenstander" sammen, slik at det oppstår en ny åndelig "figur", med en særlig "kontur". F. eks. 7 + 8 = 15

15 er her "konturen i åndsmaterie". Enhver form for forståelse for en bestemt ting er basert på gjenkjennelse, og denne er igjen basert på erindringsmaterialet, som igjen betinges av forutgående opplevelser. Skal en kunne lese en skrift, er det en betingelse at en har det erindringsmaterialet som gjør at en kan gjenkjenne tegnenes uttrykk eller betydning. På samme måten er alle fysiske skapelser eller ting (trær, hus, byer, fjell, elver, dyr, osv.) - også noen slags "skrifttegn" eller fysiske uttrykk for åndelige realiteter, som vesenet er i stand til "å lese". Det som det opplever på det fysiske plan som det ikke forstår, vil bli en ren "fysisk " opplevelse - dvs. en udefinert opplevelse av behag og ubehag.

223. Mennesket på Jorden tror det kun har en fysisk tilværelse ettersom dagsbevisstheten enda kun bæres av det fysiske legemet eller tyngdelegemet. Det spede følelseslegemet vekselvirker med de fysiske sanser i det fysiske legemet. Den fysiske tilværelse "overdøver" den spede åndelige tilværelse. Men gjennom hjerne - og nervesystemet er det fysiske legemet forbundet med de åndelige legemer.

224. Alle åndsfunksjoner er av "elektrisk natur" og kan kun utløses fysisk via et lednings- eller antennesystem som er hjerne- og nervesystemet. Dette "elektriske system" kan innstilles på forskjellige grader av finhet - altså inntille forskjellig bølgelengde. Sansene formidler derved inntrykk som elektriske strømmer av livskraft i nervetrådene, og disse strømmer går så inn i den fysiske hjerne. Her transformeres de over til høyere bølgelengder som formidles eller vekselvirker med de åndelige legemer. Her oppleves de som tanker eller tankeklimaer. Hjerne og nervesystemet kan sies å utgjøre en port inn til den åndelige verden. Jordmennesket tror at hjernen er selve årsaken til åndsfunksjonene, da de jo er totalt ubevisst i åndslegemene. De tror altså at dette organ eller redskapet for åndsfunksjonene, er selve bevissthetens dypeste årsak eller kjerne.

En radioantenne er ikke selve årsaken til at det skapes musikk eller tale i en radio. Den er kun for å ta imot bølgene fra selve kilden eller årsaken. Et radioprogram kan bli disharmonisk dersom det er feil på deler av sender og mottakerapparaturen. Tilsvarende er det også med legemets åndelige struktur, hvis det er disharmoniske eller feilforbindelser her. slike disharmonier kjenner vi som sinnsyke, åndssvakhet og lammelse.

225. Jordmenneskets bevissthet er oppbygget av en fysisk del og en åndelig del. Den fysiske delen er hjerne og nervesystemet, mens den åndelige delen er de overfysiske legemer. De åndelige legemer - følelses - og intelligenslegemet utgjør jordmenneskets underbevissthet.

226. Det fysiske legemet gir individet fornemmelses opplevelser og ikke viten. Vitensfunksjonen går via de åndelige legemer, og disse er jo temmelig primitive for jordmenneskets vedkommende. Derav er også dets viten begrenset til kun å omfatte den fysiske materie. Men den materielle vitenskap vil dog utvikle seg til også å omfatte den åndelige vitenskap. Slik vil det oppstå en helhetsvitenskap.

227. Jordmennesket blir gradvis i stand til å betjene finere energiarter. Av fysiske energier har det tatt i bruk elektrisiteten som er en begynnende åndsenergi. Tyngdeenergien kan manifestere seg som stråler og bølger av en slik finhet at de virker direkte på hjernen, og avføder de drepende tankearter som vi kjenner som "det onde". Når tyngdeenergien iblandes følelser og intellignes blir den mer utilgjengelig for fysiske sanser, og må således utforskes gjennom fysiske "hjelpeorganer" som vi kjenner som mikroskoper, teleskoper, osv. Der disse tekniske hjelpemidler ikke strekker til, tar man ibruk matematiske beregninger og resultatene avføder ofte teorier som ikke kan forfølges med observasjoner. Dette fordi man er utenfor materiens grenser, og befinner seg innenfor det åndelige området. All fysisk materie består i kraft av spenningsforholdet mellom tyngde-og følelsesenergi. Tilsvarende består også "kjærlighetsenergi" av en bestemt innbyrdes harmoni mellom følelseslegemet og intelligenslegemet.

228. De mest fremragende vitenskapelige forskere befinner seg på grensen mellom den fysiske og den åndelige verdens område. Skal resultatene av forskningen bli optimale, må forskerens bevissthet være så "ren" som mulig. han må ha stor sannhetskjærlighet og ikke fristes til å forme resultatene til egen fordel. Sannhetshungeren må derfor være sterkere enn ønsket om ære, makt, rikdom, berømmelse og posisjon. I motsatt fall, blir hans resultater usanne og uten virkelig verdi.

229. I de rent materielle forskningsfelter kan forskeren gjerne ha en bristende moral, for her kan han hele tiden arbeide ut fra fysiske observasjoner og beregninger. Det er først når forskningsfeltet breder seg utenfor det materielle - fysiske, at det stilles krav til hans virkelige logiske tenkeevne (sannhetsevne). For her har han ikke lenger praktiske observasjoner som kan støtte beregningene.

230. Vitenskapen er nå iferd med å komme inn på livets åndelige side, hvor moral og kjærlighetsevne får betydning. Vesener av vitenskapskategorien som ikke har noen særlig utviklet nestekjærlighet, kan ikke bli noen autoritet på dette omtåde, uansett titler og utdanningsgrader.

231. Den fysiske, materielle vitenskap, eksiterer på basis av tyngde - og intelligensenergien. Følelesen er her svært primitiv. Altså hersker det her en form for disharmoni i individets bevissthet - vitenskapsmannen blir "kald" og følelsesløs. Dette er dyrebevissthet på genistadiet. Her blir intelligensenergien anvendt til å tilfredsstille de dyriske begjær. Her kulminerer drapsevnen i jordmennesket som enda kun er et foster i forhold til det riktige menneske.

232. Jordmennesket representerer alle karaktertrinn fra det dyriske til det menneskelige. Det er virkningene av deres dyriske eller drepende væremåter som befordrer denne bevissthetsheving fra det primitive til det fullkomne. Vitenskapen vil også heves fra det renmaterielle "døde" område til selve livsfasittenes område - der den da blir til kjærlighetsvitenskap.

233. Vitenskapens mest utviklede forskere begynner å se at det ikke finnes noe "fast punkt" i den fysiske verden - her er alt kun bevegelse i forskjellige former. Bevegelse er forvandling, og således er hele den fysiske verden kontinuerlig i forvandling. Alt fysisk - alt det "skapte" - består jo av materie eller elektron- og atombevegelser. Der hele er "et hav" av bevegelser. Livet finnes ikke i dette bevegelsesocean. Livet står bak all bevegelse, men er ikke selve bevegelsen, men det NOE som opplever VIA eller gjennom bevegelsene.

234. Alt som kan sanses er kun sansing av bevegelser i forhold til andre bevegelser. Å basere sin virkelighetsoppfattelse på illusjonen om at alt kun er materie - er således ikke i kontakt med virkeligheten. Det er en sannhet i oppløsning eller i forvandling.

235. Alt er i den fysiske verden bare bevegelser inne i bevegelser. Jorden beveger seg i solsystemet, mens dette igjen er i bevegelse i galaksesystemet - som igjen er i bevegelse i universvesenet, osv. Vi kan aldri finne selve livet i disse bevegelser, men livet er "noe" som opplever gjennom disse bevegelser eller gjennom disse opplevelseslegemer - for det er det de alle er.

236. Det fysiske legeme er kun bygget som et redskap for en bevissthetskonsentransjon - som består av tiden og rommet, og er derved ikke brukbar for en bevissthetsform som ligger utenfor disse realiteter. Den åndelige verden må sanses med et helt annet legeme.

237. Den fysiske sansning kan ikke eksistere utenfor tid og rom. Men innenfor rammen av rom-tid, er selve det fysisk skapte(X3) absolutt uten ende eller begrensning. Utenfor jordsfæren må man bruke tanken eller ånden som "hjelpemiddel" ved reiser. Her er det kun individets åndslegeme som er begrensningen.

238. Når vesenet har nådd grensen for det fysiske tilværelsesplan, begynner det å forske på ikkefysiske realiteter - dvs. innenfor filosofi og åndsvitenskap. Dette vil befordre utviklingen av dets åndslegemer, som først er ferdige når vesenet opplever "den store fødsel". Fra dette punkt kan vesenet begynne å se tilværelsens "faste punkter" eller selve livet. Det kan nå se de "evige" sannheter. Det kan oppleve eller se selve Guddommens helhetlige vesen.

239. Evigheten og Guddommen kan ikke oppleves i timelige facitter. Så lenge individet oppfatter bevegelsene for "virkelighet", kjenner det kun uvirkeligheten. Det vet ikke at det finnes noe evig bak materien eller bevegelsene.

240. De "faste punkter" er selve det levende - det evige eller "jeget". Disse skaper og opplever gjennom bevegelsene, men er absolutt ikke selve bevegelsene. For en bevegelse kan ikke oppleve en annen bevegelse. "Det faste punkt" er utenfor bevegelsens verden - utenfor tid og rom.

241. Selve legemet består av en uendelighet av bevegelser i form av atomer. Men dette er den "døde" del av vesenet - da "livet" er stillheten som danner kontrast til bevegelsen. Før vesenet har fått evne til å sanse kosmisk, kan det ikke sanse bak bevegelsene. Derfor vil det tro at det kun finnes bevegelser, og at livet kun er en illusjon.

242. Å kunne oppleve det "faste punkt" - vil si å oppleve sin egen absolutte virkelige identitet som "et evig levende vesen". Denne praktiske opplevelse av udødelighet, vil utgjøre den første del av "den store fødsel".

243. Når man har opplevd de virkelige "faste punkter" - har man en målestokk som alle bevegelser kan måles ut fra. Eksempel: en bil kjører i 20 km/t i forhold til et fysisk fast punkt. En annen bil kjører i samme retning med 22 km/t og ville i forhold til den andre bevege seg med 2 km/t. Dette er derved ikke en sann analyse ettersom det er å betrakte en bevegelse i forhold til en annen bevegelse.

Det "faste punkt" finnes ikke på det fysiske plan. Når vi passerer grensen til det fysiske plan, kan vi ikke lenger følge bevegelsen. Her går den over til å bli en IDE, eller hensikt - som er en funksjon av et levende vesen. Alle bevegelsers absolutte facitter eller årsaker - eksisterer ikke i hastigheter, men i hensikter.

244. "En hensikt" - kan ikke eksitere på det fysiske plan. Med sine åndslegemer kan jordmennesket i begrenset grad begynne å oppleve de virkelige facitter bak bevegelsene. Jordmennesket kan stort sett oppleve hensiktene bak sine medveseners skapelser(bevegelser) - men kan ikke overblikke hensiktene bak naturkreftene, klodenes bevegelser, individenes skjebnemønstere, osv. Først etter å ha opplevet "den store fødsel" - kan de oppleve disse hensikter. Da "ser" man selve Guddommen som et eneste altomfattende levende vesen. Her møter gudesønnen sin Fader og begynner å oppleve det virkelige liv.

SYMBOL NR.5: VEIEN MOT LYSET.

245. Den jordmennsekelige tilværelsesform utgjør en fundamental forberedelse til en høyere form for opplevelse av livet. Jordmennesket er et degenerert dyr og et vordende menneske. Det er "på vei mot lyset." Det skal innlede det virkelige liv - samlivet med den abolutte Guddom.

246. Symbolforklaring - men bare enkelte ting er tatt med her:

- "planteorganismen - eller planten - utgjør plantevesenets underbevissthet."

- "plantens dagsbevissthet befinner seg på det åndelige plan og bæres av instinktlegemet.

- "Bønnen oppstår som et ønske om redning fra døden og tar uttrykk som angstskriket.

247. Utvikligsleddet mellom dyr og mennesker finnes ikke lenger på kloden og må derfor oppleves på andre kloder.

*

-filosofien utgjør begynnelsen til den virkelige åndsvitenskap.

248. Kun forløperstadiene for den store fødsel kan oppleves på Jorden inntil det foreligger kosmisk veiledning som kan videreføre vesenet inn til en absolutt kosmisk bevissthet. Først om 3000 år er kloden som helhet blitt kosmisk bevisst.

249. X1 = "DET GUDOMMELIGE NOE"

X2 = "DET GUDDOMMELIGE SKAPEPRINSIPP"

X3 = "DETSKAPTE ELLER LEGEMET"

Dette jfr. symbolets 3 horisontale hovedlinjer.

250. Jordmennesket kjenner enda kun sitt tyngde- eller fysiske legemet som utgjør en del av X3. Overbevisstheten - X1 og X2 - kjenner det slett ikke. Først etter den store fødsel er vesenet bevist i alle tre felter.
251. verdensaltet består utelukkende av levende vesener. Alle disse levende vesener har seks opplevelseslegemer som består som "skapte", og er således de bevegelseskombinasjoner som beveger seg etter hensikter. Summen av alle levende vesener utgjør den altomfattende Guddom.
252. alle klodens vesener er på vei mot lyset, selv om de er helt uvitende om dette på deres mørke skjebnevei. Alle vil møte den evige fader og bli bevist i sin evige tilværelse. Alle vil bli bevisstgjort i sannheten om at alt er såre godt.

(Med dette stykke er innledningen til Livets Bog avsluttet).

VERDENSALTETS GRUNNENERGIER

7. kapittel:

Grunnenergiene og tilværelsesplanene

253. Alt vi kan sanse er energi eller bevegelse. Dette kan være skjønne landskaper, gyldne skyer, blå himmel, opprørt hav, praktfulle byggverk, arkitektur og kunst. Dvs. alt skapt - og her finnes det ingen grenser. Disse bevegelser påvirker våre sanser og skaper reaksjon eller opplevelse. Enhver opplevelse er en særlig energikombinasjon som aldri kan bli helt identisk med andre opplevelser.

254. Verdensaltet er et uendelig ocean av energi - og bevegelseskombinasjoner, stråler og bølger som oppleves av de levende vesener og herved beliver deres bevissthet. Den samlede verdensenergi framtrer i syv store grunnarter for vibrasjon. Den syvende energien (moderenergien) danner et "evighetsplan" som de øvrige energier utfolder seg på. På dette evighetsplan har de seks andre energiarter hver især en sone hvor de fullstendig preger tilværelsen. Disse soner danner en gradvis stigende form for fullkommenhet. Det blir som trinn på en stige. De nederste trinn har energier med minst gjennomtrengningsevne, mens den største gjennomtrengningsevne danner de øverste trinn.

255. instinktenergien har lavest gjennomtrengningsverdi, og utgjør den laveste eller mest primitive sones bærende energi. Denne sone er planteriket og her er altså instinktet den høyeste bevissthetsevne.

256. Tyngdeenergien har evne til å gjennomtrenge instinktenergien. Den er den høyeste livsfaktor i dyreriket - som jordmennesket enda tilhører. Den bevirker eller avføder "onde" og drepende tankearter når den gjennomstrømmer et individs hjerne.

257. følelsesenergien gjennomtrenger igjen tyngde og instinktenergien. Den har motsatt natur av tyngdeenergien, og avføder det livgivende prinsipp eller "kjærlighet". Her er livsfundamentet dette "og elske hverandre". Dette befordrer frigjørelsen fra dyreriket. Det riktige menneskeriket er fundamentert på følelsesenergien, men dette riket eksisterer enda ikke på det jordiske plan. Selve jordmennesket av idag utgjør et overgangsvesen fra dyreriket til menneskeriket.

258. Den neste energi er intelligensenergien som evner og trenge gjennom de tre forannevnte energier. Den befordrer det levende vesenets evne til analysering og tenkning som altså kuliminerer i visdomsriket.

259. Intuisjonen gjennomtrenger alle de forutgående energier, dvs. hele verdensaltet. Den er en slags stråler som går gjennom alle ting uten unntagelse. Med intuisjonslegemet utviklet, kan vesenet skue uhindret gjennom alle mysterier. Sansebegavelsen benevnes "kosmisk bevissthet", og dette er tilværelsens høyeste fremtreden, der vesenet kan erkjenne at "alt er såre godt". Dette er å se at alt fra "Guddommens eget synspunkt", dvs. som å leve direkte sammen med Guddommen. Intuisjonens kulminasjonssone er "den Guddommelige Verden."

260. De hittil nevnte grunnenergier danner "den ytre verden". Den sjette grunnenergi danner "den indre verden", eller hukommelsesverdenen. Alt som vi kjenner som erindringer, vil være detaljer i den indre verden. Det må dog bemerkes at jordmenneskets evne til å oppleve den indre verden er meget primitiv. Vesener i denne hukommelsessone lever altså i sin indre verden, og er i liten grad aktive utad mot den ytre verden. Ja, aktiviteten i den ytre verden foregår kun i mineralriket som er en slags overskuddsenergi fra erindringsriket eller salighetsriket.

261. Grunnenergiene samlet:

1.grunnenergi: instinktenergien - planteriket - rød farge.

1. " : tyngde " - dyreriket - oransje farge.
2. " : følelses " - menneskeriket - gul farge.
3. " : intelligens -  visdomsriket - grønn farge
4. " : intuisjons " - Den Guddommelige Verden - blå-
5. " : hukommelses " - salighetsriket - indigo farge.
6. " : Moderenergien - Evighetsplanet - fiolett "

Symbol nr.6: DEN EVIGE GUDDOM OG VESNENES SANSEBEGAVELSE

262. Her på symbol 6 er det vist hvordan de overliggende energier gjennomtrenger de lavere.

263. Individenes sansebegavelse er rettet mot verdensaltet. Absolutt alt som kan sanses er lokaliteter i verdensaltet. All viten er i - eller er en del av verdensaltet. Et vesen kan kun bli bevisst i de deler av verdensaltet som gjennomtrenges av den pågjeldende energi. Vesenene på de øverste trinn kan gjennomskue mindre utviklede veseners bevissthet. Derimot kan ikke mindre utviklede vesener gjennomskue de mer utviklede veseners bevissthet.

264. All sansning betinges av konstellasjonen av grunnenergiene som blir selve fundamentet for all sansning. All sansning er igjen identisk med "opplevelsen av Guddommen." Dette er grunnenergienes høyeste analyse eller fasit.

265. Instinktvesener (plantene) beherskes først og fremst av instinktenergien i verdensaltet. Sansningen som bæres av følelsesenergien omfatter også beherskelsen av de underliggende energier. Følelsesenergiens sansebegavelse omspenner også dyreriket og planteriket. Verdensaltet eller den evige Guddom er som en strålende sol som skaper den mest praktfulle fargesymfoni gjennom at den gir liv til en uendelighet av levende vesener som den samme Gud sanser igjennom.

 

"Jeg'et" symb lysstrålen prismen symb. x2 lysspekteret symb. x3

 

 

8.kapittel: UTVIKLING

266. Livopplevelsen er forvandling - er opplevelse av bevegelse. Forvandling kjenner vi som "utvikling". Dette er igjen omskapelse fra en mindre fullkommen til en mer fullkommen form for tilværelse. Individenes nuværende væremåte er kun en midlertidig tilstand eller -stadium i en evig forvandlingsprosess.

I tilværelsen finnes et utall av stadier som de levende vesener må passere, men disse stadier blir ikke passert samtidig. Vesener som idag er planter skal engang bli dyr. Og dyrene skal engang bli mennesker. "Forbrytere" av idag skal i fremtiden bli fullkomne "engler" - dvs. totalt nestekjærlige mennesker som verken kan lyve, stjele eller være intolerante.

267. Kosmisk eller absolutt sett kan det ikke eksistere "eldre" eller "yngre" individer - da alle er evige vesener. Vesenets nuværende organisme kan selvsagt ikke være uttrykk for vesenets evige eksistens, men er kun en midlertidig skapt realitet som belyses senere i LIVETS BOG under "perspektivprinsippet". Perspektivet betinger enhver form for sansning. Uendeligheten er likevekten mellom det levende vesenens egenbevegelse og omgivelsenes egenbevegelse. Likevekten i bevegelsene nøytraliserer kontrasten mellom disse. Kontraster er betingelsen for å kunne sanse bevegelsen. Derfor blir uendeligheten absolutt utilgjengelig for sansning. Dette vil si at enhver form for begrensning er identisk med en forkledt uendelighet. Alle har i absolutt forstand samme alder - dvs. evigheten og uendeligheten - som i analysene uttrykkes "X1".

Perspektivprinsippet utgjør i sin høyeste analyse den begrensning som gjør

uendeligheten eller verdensaltet tilgjengelig for sansning. (sett evt inn bilde av hvordan jeget "splitter seg opp" via et prisme/X2 - som igjen blir lysspekteret -X3.

268. I vesnenes stigning fra ufullkommenhet til fullkommenhet, finner vi tilværelsesplanene eller rikene. Disse er symbolisert som en trappeformasjon eller stige, som vi her kaller "utviklingsstigen".

269. Den synlige del av de levende vesener som jordmennesket kan sanse, er nærmest ingenting i mangfold i forhold til alle de levende vesener som det jordiske mennesket ikke er istand til å oppfatte som levende. For å oppfatte disse som levende, kreves helt andre sanser enn de fysiske alminnelige. Ingen bevegelse kan eksistere selvstendig, uten i tilknytning til et levende vesen. "Naturkreftene" har også et levende opphav. Vinterstormer i fjellet, bølgene i havet, larmende tordenvær, bølgende kornåkre, hviskende vinder og bekken som risler - alt er funksjoner i et levende vesen. Funksjoner inne i Jordklodevesenets fysiske organisme.

270. verdensaltet - universet - er den største organisme som vi kommer i berøring med. Vesenet der under, er "melkeveisystemet" som er et stjernesystem eller en galakse. Et organ i vårt melkeveisystem utgjøres av solsystemet, som jo også er et levende vesen. Jorden blir så igjen utgjørende et organ i solsystemvesenet. Og som mennesker - og som andre vesener - utgjør vi også organenheter for kloden. Hver vesensart utgjør tilsammen organer - alle jordmennesker tilsammen utgjør et "menneskeorgan"

271. Går vi lenger ned i materien innen vår organisme, finner vi den samme gjentagelse av liv inne i liv. Hjernen, hjertet, lungene, leveren osv. er hver især levende vesener samtidig som de er organer. Lenger ned i mikrokosmos, har vi celler, bakterier, molekyler, atomer, elektroner osv. Alt er for det kosmiske syn utgjørende levende vesener. Den samlede verdensenergi utgjør en kombinasjon av levende veseners legemskulturer. Alle disse tilsammen danner den mektige trappeformasjon som vi kjenner som "utviklingsstigen".

272. i sin absolutte analyse ser vi at tilværelsen utgjør fasiten: organer inne i organer - eller vesener inne i vesener. Alle eksisterende livsformer i verdensaltet, eksisterer på den samme stige. Alle er på forskjellige trinn på denne livsstige. For å få et overblikk over sin egen og medvesenens plass på denne oppadgående bevegelse, vil det være nødvendig å få et overblikk over de realiteter som danner denne utviklingens evige vandring mot Lyset.

 

SYMBOL NR. 7

VERDENSENERGIENES ORGANISASJON ELLER UTVIKLINGSSTIGEN

273. Er symbolforklaringen.

274. vesenene på spiralene over og under oss, kan vi ikke kommunisere med. De blir derfor våre indirekte medvesener. De levende vesener framtrer ovenfor hverandre under tre forskjellige hovedkategorier, hvorav hver enkelt er utgjørende livsbetingelser for de to andre:

1. Mikrokosmos

2. Mellomkosmos( vårt eget trinn)
3. Makrokosmos

De fiolette trinn i symbol syv i livets bok 1, symboliserer "utviklingsspiraler" eller spiralsoner.

275. Alle levende vesener betinger eller danner basis for hverandres opplevelse av livet. Noen danner det ytre livsrom, mens andre danner mikrokosmos.

276. utviklingen gjennom rikene kan forgå gjennom en mangfoldighet av "karaktertrinn". Disse finnes i en uendelig mangfoldighet. På symbolet er det tegnet tolv trinn eller avsnitt som her kalles "karaktersoner".

277. Den samlede verdensenergi kan inndeles i:

1. Spiralsoner

2. Grunnenergisoner
3. karaktersoner

SYMBOL NR. 8

LIVETS VEI - KOSMISKE UTVIKLINGSBANER

278. Verdensaltet utgjør en evig fortsettende forvandlingsprosess. Denne sanses som fullkommengjørelse.

279. Hvert trinn på "Livets vei" kan passeres eller vandres på forskjellig måte for et hvert vesen. Det finnes ingen grense for hvor mange variasjoner denne passasje av livsstigen kan finne sted under. Det er moralen eller evnen til å elske hverandre som vgjør hvor det enkelte vesen står i utviklingen.

280. Utviklingen bæres av individets opplevelse av erfaringer. Og disse erfaringer er med på å danne grunnlaget for dannelsen av individets kommende legemskultur. Den samlede legemskultur består av 7 legemer. Den 7. grunnenergi er moderenergien eller evighetslegemet. De øvrige 6 legemer er utsatt for en grad av slitasje eller elding og må således stadig fornyes. Dog har vesenet alltid et av sine legemer i full utfoldelse. Den evige tilværelse vil derav oppleves i form av 6 forskjellige sansehorisonter, eller 6 forskjellige former for lokale liv.

281. Jordmennesket er kun bevisst i sitt fysiske legeme, eller tyngdelegemet. Derfor kan det kun svakt og rent instinktmessig sanse de øvrige legemer, som er i en fostertilstand. Individets frykt og engstelse for døden viser at det ikke dagsbevisst bærer dets bevissthet når det dør. Dets overtro på livsutslettelse er en virkning av dets uvitenhet om livslovene og den absolutte virkelighet.

282. de fleste mennesker tror dog på et liv etter døden. De nærer et begjær etter et fortsettende liv. De har antipati og redsel mot en total utslettelse.

283. Et hvert av de seks legemer som livet skiftevis oppleves igjennom, gir individet en tilsvarende spesiell sansehorisont. Opplevelsen gjennom hvert legeme avbrytes når det går under av slitasje eller annen ødeleggelse. Men vesenet har en evig evne til å danne seg nye legemer. Denne evne til å bygge seg et nytt legeme befordres av dets samlede erfaringsmateriale som det har høstet gjennom samme type legeme i fortidige liv. Hele legemet med dets kvaliteter og utseende, er avhengig av karakteren av nevnte erfaringsmateriale. Individets nuværende levevis og erfaringer vil danne grunnlaget for dets skjebne i kommende liv. Det er derfor svært viktig at man nå fører sitt liv i absolutt kontakt med livslovene, dersom man vil oppnå å kunne leve den neste fysiske inkarnasjon i lykke og harmoni. Alle former for åndssvakhet, sinnssykdom, vanførhet og sykelighet i det fysiske legemet, er virkninger eller utslag av et høyst uheldig levevis i en tidligere inkarnasjon.

284. hele det fysiske legemet utgjør i sin dypeste analyse resultatet av vesenets tidligere fysiske liv. Dette fortidige livskvalifikasjoner og særpreg er alltid overført til dets nuværende fysiske liv. Men for samme utviklingstrinn kan erfaringene dog være høyst forskjellige. Ikke to vesener i kosmos har absolutt samme erfaringer i detaljene. Erfaringene har en uendelighet i variasjoner, og det er kun den moralske standard som angir vesenets plass i utviklingsstigen. Individenes utvikling går gjennom "baner" som strekker seg fra klode til klode. Hver klode preger vesenet på bestemte måter. Derfor vil individer fra ulike kloder være forskjellig preget, hvilket kan sees i de forskjellige raser av mennesker. De "kosmiske utviklingsbaner" vil si en lik vandring gjennom beslektede erfaringssoner, og gir seg uttrykk som forskjellige "arter". De "kosmiske utviklingsbaner" er derved kilden til artenes opprinnelse.

285. "Pattedyr" er en særlig kosmisk utviklingsbane. "Insektene" tilhører en annen. Det er således ikke kroppsstørrelsen som er avgjørende mhp. Utviklingsgraden. Mange insektsarter (maur, bier) har en organisert samfunns-struktur hvor individene samarbeider med sine særlige oppgaver. Disse insektsarter kan således sies å stå over mange primitive dyrearter av pattedyr i utviklingen. Men insektene er noen slags "gjester" på denne klode, og tilhører da primært andre kloder som er med tilpasset for dem. Andre eksempler på kosmiske utviklingsbaner er fuglene. Disse og de fleste insektene ellers tilhører dyreriket. Kun få insektsarter er å betrakte utviklingsmessig som "jordmennesker".

286. Utviklingen foregår altså i en ubegrenset veksling. Plantevesnene av i dag vil derfor få andre organismer nå de blir "dyr" enn de dyr vi ser i dag. På samme måten vil alle dyr av i dag inkarnere i andre menneskelegemer enn de vi ser i dag på denne Jord.

287. Litt om symbolforklaringen til symbolet for "de kosmiske utviklingsbaner". "Tåken" øverst på symbolet på side 327 i LB 1, skal symbolisere moderenergien og "det Guddommelige Noe."(X1)

288. den evige utviklingen er en evig fortsettende oppadgående bevegelse, hvor absolutt alle levende vesener deltar. Livets vei har en uendelig variasjonsrikdom. Gjennom materielle og åndelige tilstander, fra mørke og kalde kloder, til varme og sollyse verdener - går livets vei. Alle individer er "kosmiske reisende". De enkelte kloder og planter er kun midlertidige oppholdssteder, som dog preger "den reisende" med sine særlige inntrykk. Livet på enhver klode fyller sin særlige hensikt og er absolutt identisk med utløsningen av en Guddommelig kjærlighet - som i en større sammenheng vil bringe individet lykke og salighet .

Dette var referert fra det siste stykket i LB 1.

 

FRA LIVETS BOG NR.2 :

KOSMISK KJEMI

 

9. KAPITTEL:

LOVEN FOR STOFFENES REAKSJON

 

289. Som fysiske materier er også mentale eller overfysiske stoffer istand til å reagere med andre mentale stoffer. Læren om dette kaller vi for "kosmisk kjemi".

290. Alle stoffer - fysiske som mentale - har reaksjonsevne. Ja - de gjenkjennes på sin reaksjonsevne. Næringsmidler kan f.eks. reagere med kroppens egne energier og danne stoffer som legemet kan nyttiggjøre seg. Alt det skapte er således stoffreaksjoner. Hele livet er en "kjemisk" prosess. Den vanlige stofflige kjemi er kun en lokal del eller begynnelsen til åndsvitenskapen.

291. Individene må altså lære å kjenne de mentale energier, selv om det en tid har en viss beskyttelse fra Forsynet - til det når den modne alder.

292. Men individet skal ikke beskyttes mot å gjøre erfaringer. Der er jo disse som fører det fram til visdommen. Alle daglige ulykker er jo en bekreftelse på dette at individene ikke kan beskyttes til evig tid, men må gjøre selvstendige erfaringer. Man må på et tidspunkt komme til klarhet over - eller få veiledning i - de mentale stoffers reaksjonsmåter. Dette er "kosmisk kjemi", eller skjebnevitenskapen.

293. Den kyndige kosmiske kjemiker kjenner i høy grad faren ved å ta feil av stoffene. Han vil vokte seg vel for å omgå de farlige stoffer med lettsindighet. Ingen har svovelsyre i sin middag, og derfor må man ta seg i akt for hva man blander av åndelige krefter eller- stoffer.

294. Også den åndelige materie er "stoff". Overalt er vi omgitt av åndelige krefter, materier og stråler - som vi dog ikke kan se. F.eks. radiobølgene - disse passerer gjennom vårt legeme uten at vi kan fornemme dem eller deres innhold. Vi lever midt i en verden av bølger og stråler som faktisk er basis for vår tilværelse. De fysiske materier er kun fortettede bevissthetsmaterier.

295. Dynamitt og sprengstoff har sin mentale parallell i rovdyrene - f.eks. tigeren.

296. jordmenneskets hissighetsanfall er også en arv fra dets rovdyrstadier. Men disse anfall er giftstoffer for det mer utviklede jordmenneske. De belaster bl.a. hjertefunksjonen og spreder død og lemlestelse i mikrokosmos. I uvitenhet omgir seg jordmennesket med en masse livsfarlige stoffer.

297. Hele skjebnen er en kombinasjon av psykiske stoffer. Ved denne "kjemi" må man utføre eksperimentene på seg selv og alle feiltagelser her vil bli en smertefull skjebne. Intet individs bevissthet kan eksistere isolert fra naturens energier. All skapelse er en vekselvirkning mellom JEG’ETS energier, og omgivelsens energier.

298. Stoffets reaksjonsevne vil alltid være likt "hver gang" det reagerer med et annet stoff. Reaksjonene er lovmessige. Hvert stoff - sin særlige reaksjon. Ethvert vesenens skjebne og væremåte - samt utseende - er en virkning av de energier som det har reagert med via sin skapeevne. Hele livet er derav en hårfin plan som dannes på basis av den kunnskap som skaperen har om livslovene og den kosmiske kjemi.

299. Det hjelper ikke med en fullkommen viten om de fysiske stoffer, sålenge man er analfabet med hensyn til de mentale stoffers reaksjonsmåter.

300. Ingen talenter er nåde- og fødselsgaver som "arvede" fra foreldrene. Nei - de er alle arvet fra vesenets egen fortid på det fysiske plan. Alt er begynt som ønsker og vilje, og gradvis er de blitt til talenter gjennom øvelse. Men både gode og dårlige(uheldige) vaner og talenter kan oppøves. De dårlige vaner er feilbenyttede bevissthetsenergier, og skjebnen blir et produkt av disse samt de mer heldige vaner.

301. En logisk plan er en korrekt (riktig) sammensetning av energiene. Her kan ingen uvedkomne energier forstyrre harmonien. En logisk plan inkluderer en mengde unødvendige, uvedkomne energier.

302. Og livet i Jordsfæren er nettopp en samling av ulogiske skapelser og en rekke feiltagelser. Men også disse feiltagelser er virkninger av selvutløste årsaker, og alt utvikles og skjer på basis av de evige kosmiske lover som inkluderer stoffenes (fysiske og "åndelige") reaksjoner. Denne loven for stoffenes reaksjon blir derav "hele universets skjellet".

303. All kunnskap eller viten er i virkeligheten kun en viten om stoffreaksjoner. Og stoffenes reaksjoner er absolutt pålitelig i alle situasjoner.

304. All sannferdig analyse av materien må ha et utgangspunkt, og dette er JEG’ET eller "X1".

305. Det som vi kjenner som "vitenskap" er en fysisk kartlegging av stoffenes fysiske virkninger og sammensettninger. Ethvert stoffs reaksjon er evig uforanderlig, og slik kan de levende vesener lære å kjenne hva det kan forvente seg av samme stoff. Denne "stoff-reaksjonslæring" er livets opplevelse.

306. Når noen gir Forsynet (medvesenene) skylden for sin ulykkelige skjebne, sine lidelser og besværligheter - er dette kulminasjonen av naivitet. De har jo selv valgt de stoffer som de lider under. Har man pepper i teen - istedenfor sukker som man trodde og teen slik sett blir usmakelig - er ikke dette en feil hos Forsynet, men hos stoffblanderen. Alle lidelser er derav kun feil stoffblandinger (energiblandinger) hos den lidende. Å skylde på andre er en kritikk av Guddommen.

307. Verdensaltet (Guddommen ) er utgjør en absolutt lovmessighet og dette er grunnlaget for all skapelse av fullkommenhet. Dvs. det er en åpenbaring av kjærlighet. Alle bevissthetsenergier lystrer "Jeg'et" ‘s vilje og ønsker. Alle skjebnedetaljer er derav oppfyllelsen av tidligere ønsker. "Jeg'et" har full frihet til å velge "feil" - men dette gir jo erfaring. Et stoff kan aldri være ansvarlig for en ulykke - hele ansvaret har den som benytter stoffene.

308. Alt som oppleves av skjebne er opprinnelig startet som ønsker. At "situasjonen" senere har utviklet seg uheldig, forandrer ikke prinsippet. Vesenet har full frihet til å gjøre feil og det er disse virkninger som avføder visdom i sin sluttfacit. Alt er da et spørsmål om viljeføring og forstand (kunnskap).

309. Vesenet har altså fri vilje til å blande stoffene "feil" - og på denne måten blir det mulig for opphavet å oppleve lidelse, smerte, angst og frykt.

310. Stoffenes regelmessige lovmessighet er uttrykk for kjærlighet (logikk). De vil helt lyde skaperens ordrer - men alltid etter deres egen misjon og lovmessighet. Kun de riktige stoffvalg vil gi det tilsiktede resultat.

 

10.kapittel:

JEG’ETS EVIGE KRAFTKILDER

311. (Repitisjon) Hittil er det gjennomgått vesenets overfysiske natur - hevet over all materie - som "sønner" av "Universets Herre". Også hvordan våre legemer utgjør gigantiske verdensalt sett fra mikrokosmos.

312. Kosmisk sett har alle ting samme størrelse - dvs. de har alle fasiten uendelig. Tiden går opp i samme fasit.

313. Sett fra "Jeg'ets" utsynspunkt, er all materie illusorisk. "Jeg'et" er ingen steder henne. Guddommens jeg er allestedsnærværende - helt utenfor tid og rom. Men hvis ikke "Jeg'et" kunne synliggjøre seg via skapelse i materien, ville dets liv og bevissthet aldri blitt til eller kommet til utfoldelse.

314. All materie - former og ting - er i seg selv livløs. Kun ved sin tilknyttning til "Jeg'et" så "blir" den levende. Liksom den usynlige vind skaper bølgene i vannet og beveger trærne - så skaper "Jeg'et" bevegelser og "bølger" - dvs. liv i materien. "Jeg'et" og materien er uadskillelige, og er sammenknyttet ved "Jeg'ets" evne til å skape og forbinde seg med materien. Denne skapeevne benevnes her som "X2". Det levende vesen består da som kjent av disse tre enheter: "Jeg'et" - skapeevnen - og det skapte. (X1-X2-X3).

315. "Jeg'ets" tilknytning til skapeevnen og materien er en evig foreteelse. Men dette er et prinsipp, og det skapte (X3) er forgjengelig - da denne del jo består av bevegelser i sin grunnanalyse (atomsystemer og enda mindre bevegelses-systemer i mikrokosmos).

316. Det kosmisk bevisstløse mennesket kan ikke se levende vesener i annet enn mennesker, dyr og kanskje planter. Alt annet ser det som "dødt" - og tror det er uten liv og bevissthet.

317. "Jeg'ets" nåværende legeme er et resultat av skapeevnen. Dets utviklingstrinn kan være alt mellom primitivitet og fullkommenhet på utviklingssstigen.

318. Det levende vesen vil alltid måtte fremtre i en form for "stoff" - åndelig eller fysisk. X3 er alltid en eller annen stoffkombinasjon. Ånd og materie henger alltid sammen. "Guds Ånd over vannene" betyr at all materie rommer og er en virkning av bevissthet.

319. Ved døden avlegges det fysiske legeme, men vesenet har jo fortsatt fem åndelige legemer å sanse igjennom - inntil det igjen bygger opp et nytt fysisk legeme. Denne oppbygning starter med en enkelt sæd- og eggcelle, og ender med en kombinasjon av milliarder av celler. Men ved bruk så slites det fysiske legeme, og tilsist er det så slitt at det må avlegges. Men "Jeg'et" er selvsagt totalt "uberørt" av dette.

320. Legemsoppbyggingen skjer automatisk eller som C-viten. Denne baserer seg på gjentakelse, og derav har vesenet i sin fortid oppbygget en mengde tilsvarende legemer. - Det er på basis av disse erfaringer at det har kunnet oppbygge seg det nåværende legeme. At man ikke kan huske sine fortidige inkarnasjoner motbeviser intet - de færreste kan huske detaljer fra noen år tilbake - men eksistensen er ikke avhengig av at man husker den. Altså har vesenet gjennom en meget lang utvikling oppbygget en "hovedtalentkjerne" - som finnes i overbevisstheten utenfor den "ytre" materie og denne tar seg av oppgaven uten en dagsbevisst medvirkning fra "Jeg'et". Automatfunksjonen er altså et resultat av langvarige gjentakelser.

321. Det siste livs dagsbevisste erindringer betyr intet, men derimot de talenter, anlegg og bevissthetsegenskaper som var oppøvet, er det vesentlige - og disse tar vesenet med seg via oppbygde talenter i "overbevisstheten". Det er en velsignelse å ikke huske alle de lidelser, sorger og depresjoner som det har gått gjennom i fortiden.

322. Kun de midlertidige eller timelige ting kan oppleves - dvs. alle "ting" er timelige. Dette er altså det skapte eller X3. Men disse skapte foreteelser kan kun eksistere i samhold med skaperen (X1) og skapeevnen (X2). Så langt har da Martinus sett på analysene til den "kosmiske kjemiker" bak "det skapte" og vil videre se på selve materiene eller stoffene, som denne kosmiske kjemiker "eksperimenterer med".

323. Vitenskapen kan sette inn kunstige nyrer, hjerter osv. - men disse er kun døde mekaniske apparater, uten liv og evne til å vedlikeholde seg selv. De forblir altså mineralske.

324. Alle mineralske stoffer er utsatt for "tidens tann" - dvs. nedbrytning. Animalsk- og plantematerie kan derimot fornye seg selv, da de jo er "levende". Men også mineralmaterien er levende, men den er ikke dagsbevisst på det fysiske plan.

325. Mennesket manipulerer og omskaper den fysiske materie og denne iakttar de som værende død. Ja, denne "fasit" gis hele den fysiske verden, bortsett fra mennesket selv og dyrene.

326. I vesenets "skjebneelement" (i "overbevisstheten") finnes alle vesenets evner, anlegg og talenter. Likeså dets spesielle karakteregenskaper. Dette finnes utenfor eller over materien eller det skapte. Det er fra programmet i dette at alle legemer oppbygges. Via dette skjebne-element i "X2" utøves automatisk tiltrekning og frastøtning mot bestemte "materier" som en "underbevisst"funksjon. Selve "skjebneelement" er oppbygget av en materie som står over de "skapte" og Martinus kaller den for "moderenergien" - som representerer den syvende grunnenergi. I dette organ finnes altså alle evner, anlegg og talenter. Her er alle - både positive og uheldige egenskaper lagret. Alle evner er basert på trening og atter trening som gjentagelse. Tilsist avlastes hjernen ved at funksjonen overføres til en "talentkjerne" med basis i "skjebne- elemetet". Dette over-organ hører hjemme i X2 eller overbevisstheten. X1 og X2 = overbevisstheten. Sett evt inn ill fra kladdeboken her

327. En utviklingsspiral er passasjen gjennom såvel utvikling som innvikling. Overbevisstheten virker automatisk, men er den praktiske reaksjonen av de fortidige livs dagsbevissthet. Altså programmeres denne av livet "her og nå", men "programmet" brukes eller kjøres først i neste liv.

328. I kraft av overbevissthetens heving over den fysiske materie, blir denne (X2) uavhengig av at legemene (X3) byttes ut. Dette (X2) er derav et evighetslegeme eller et skjebnelegeme.

329. Vesenets underbevissthet består av de seks skapte legemer - et av dem er det fysiske legeme.

330. Underbevisstheten består av to faktorer:

• dagsbevisstheten (hjernemessig,viljemessig)
• nattbevisstheten

Viljen styres av eller via dagsbevisstheten - som igjen er den høyeste opplevelses-form.

331. Dagsbevisstheten framtrer i seks - 6 - forskjellige variasjoner. I alle legemene har de et samarbeide der en er førende eller dominerende, mens en er latent, to er i vekst og to er i degenerasjon eller innvikling.

Energienes "styrke" kan gis denne oppstilling: ill. vises ikke korrekt her

• instinkt = 20
• tyngde = 40
• følelse = 60
• intelligens = 80
• intuisjon = 120
• hukommelse = 100

I instinkt- og tyngdelegemene må disse energiene i særlig grad markeres for å kunne overskygge de sterkere energier - f.eks. intuisjonsenergien.

332. Hver av Grunnenergiene har hver sin sone som de dominerer - som er det vi kaller en spiralsone eller et utviklingsrike (F.eks. planteriket der instinktenergien dominerer). Grunn-energiene kan dog aldri fremstå helt alene i et legeme - der vil alltid måtte bestå som en kombinasjon eller blanding.

333. Det fysiske legeme bærer i særlig grad tyngde-energien, og gradvis blir legemet gjennomstrømmet av mer avstemte blandinger av intelligens og følelse. Da nærmer det seg stadiet for det riktige menneskerike. I tyngde-legemet er intuisjonen latent og det er de laveste energier fra skalaen over som er representert i dette jordmenneskets legeme.

334. Hele den fysiske tilværelse er en kamp mellom behaget - "det gode" - og ubehaget - "det onde". Dyrets tyngdelegeme er et rent draps- eller ødeleggelses-legeme på de primitive rovdyrstadier, men blir gradvis mindre egnet til dette etterhvert som utviklingen forandrer vesenet. All baktalelse, utskjelling osv. er i virkeligheten en hemmet mordlyst. Følelsesenergien bremser en for sterk tyngdeutfoldelse, men dog utrenner det "tyngde" i form av ordflommer. Utviklingen gir jordmennesket evnen til å kultivere sin tyngdeenergi. Mordlysten blir hemmet og bremset. Det blir ofte da til en "kverulant".

335. Lidelse bremser tyngdeenergiens utfoldelse. Det blir da mer "menneske". Humaniteten vokser og vesenet kan tilgi med sitt hjerte og hjerne.

336. Bruken av de eksplosive energier ødelegger også vesenenes egne legemer. Nervene overbelastes, svekkes og lammes. Det oppstår tretthet - som egentlig er nervenes mikroskopiske smertefornemmelse pga. slitasje.

337. Nervene er strømledere for mikroelektriske strømmer eller tanke-energier. Under dagens gang slites disse strømledere. Vi blir søvnige og trette. Under søvnen kan slitasjen i hjernens nerver repareres.

Dyrenes fremtreden som hhv våken og sovende, skyldes dette at det fysiske legeme kan vedlikeholdes. Jordmenneskene krever lengst nattbevissthet eller sovetilstand av alle kretsløpets individer. Men søvnperioden blir kortere når vesenet utviklinger seg lengre frem.

338. Drømmer er realistiske opplevelser gjennom nattbevisstheten, men blir jo ikke oppfattet som virkelige for det vanlige menneske. Men så lenge drømmen vedvarer er denne like "virkelige" som den fysiske våkenrtilstand. Dette viser at mennesket har to opplevelsesformer:

• den fysisk våkne

• drømme eller nattbevisstheten

339. I drømme kan vesenet både se, høre, lukte, smake og føle helt uavhengig av de fysiske organer. Mange eksempler viser at en under søvn eller i drømme har opplevd forutsigelser, fjernsyn, gått ut av kroppen, opplevd kunnskap uten tilsynelatende våken belæring osv. Dette beviser en annen opplevelsesforms eksistens ved siden av den fysiske.

340. Drømmer er erindringsbilder hentet fra den fysiske verden. Erindringer er synskopier av ytre opplevelser lagret som eget erfaringsmateriale i hukommelses-legemet. Drømmer er derav hukommelse under nattbevisstheten.

341. Erindringer er gjenopplevelse av fortiden. Men drømmer kan også utgjøre fjernsyn av nutiden, dvs av ting som skjer et annet sted, men på samme tid. Men også forutviten kan oppleves som drøm. Alt dette skjer altså via vesenets nattbevissthet.

342. Pga. hukommelses-evnens degenerasjon hos jordmennesket (i dyrerikets siste del) - kan det ikke overføre erindringer fra nattbevissthetens opplevelser og inn i den fysiske dagsbevissthet. Det normale er kun å oppleve at man har sovet godt og dypt. Martinus sier her i dette stykket at drømmer er en unormal erindringsoverføring. De "sanne" drømmer er meget sjeldne og kan kalles unntak.

343. Under dyp søvn overføres dagsbevisstheten i det grovstoffelige tyngde- eller fysiske legeme, til nattbevisstheten i følelseslegemet. Men det holdes vedlike en viss forbindelse til det sovende fysiske legeme. Innsovingen vil normalt skje relativt hurtig når legemet er trett. Oppvåkning vil normalt skje når nervene i særlig hjernen er helbredet eller reparert fra de sår/slitasje som oppstår i dagens løp. Ved en slik uforstyrret søvn har vesenet ingen som helst drømme-opplevelser, dvs. det har ingen erindringer om opplevelsene under søvnen. Sterk støy vil forstyrre søvnen, likeledes med feber, sterke smerter og sykdommer. Også sjelelige lidelser vil forstyrre søvnen.
344. Der søvnen forstyrres blir bevisstheten stadig overført fra legeme til legeme og ingen av dem kommer i skikkelig hvile. Ved denne stadige skiftning av bærelegeme for bevisstheten, vil det oppstå erindringsoverføringer og - erindringsforskyvelser. Det blir en kaoslignende blanding av erindringer fra den dagsbevisste (fysiske-) våkentilstand, og den nattbevisste "våkentilstand". Derfor blir drømmer ofte uten mening og logikk. En kan også si at drømmer er en slags "utetthet" mellom fysisk og åndelig virkelighet. En ser "lysstriper" fra en annen virkelighet.
345. Vesenet er også "våken" i nattbevisstheten, men kan altså i liten grad overføre sine opplevelser til dagsbevisstheten - slik at de kan erindres. Men slik kan jo nettopp troen på "døden" og også benektelsen av et liv utenfor det fysiske nettopp oppstå. Men mennesket utvikler seg gradvis mot en tilstand hvor de to former for bevissthet (dags- og nattbevisstheten) - forener seg til en permanent og klar dagsbevissthetstilstand.
346. Det er vesenets viten om "livskjemikaliene" som bestemmer deres skjebne. Og vesener med en liten eller manglende evne til å kunne blande de åndelige energiene - finner vi altså i dag på Jorden. Her kulminerer feiltagelsene - her finnes derav også det eneste "helvete".
347. Tilsynelatende er mye urettferdig - men dette er kun tilsynelatende. Kunne man se vesenets fortid ville man se at dette får nøyaktig som det har sådd.
348. Skapelse er "noe" som "Jeg'et" uttrykker seg igjennom. Og alt det synlige er "skapt". Alle "Jeg'er" vil virke på sine øvrige medvesener i sine omgivelser - samt på det omgivende "stoff" i en viss grad.
349. Det er seks - 6 - grunnenergier i verdensaltet. Det er videre seks grunnarter av vesener i det samme verdensalt. "Over" grunnenergiene finnes moderenergien som kan sies å være "byggemateriale" for overbevisstheten.
350. Instinktenergien gir "anelse" for planten.

Instinktenergien er den svakeste av spiralens energier.

Instinktenergien er den "første" i spiralkretsløpet.

Instinktenergien kulminerer i planteriket.

Hos plantevesenet (instinktvesenet) er intelligens-energien latent. Den kan kun skille mellom behag og ubehag. Behagets natur vet den intet om. Det er en detaljeløs følelsesreaksjon.

Anelsen er den fysiske dagsbevissthets første svake morgendemring. Plantevesenet blir sterkt utsatt for det drepende prinsipp via naturens og særlig via mennesket. Men dette vekker instinktvesenets "søvn" på det fysiske plan. Det våkner gradvis en lengsel etter behaget, og gjennom lang tid utvikles det planten organer til å ta mer aktivt del i sin skapelse av behaget rent fysisk. Slik blir den da til en kjøttetende plante. Men dette er en overgangsform inn imot dyreriket. Men instinktenergien kaller vi her for "Jeg'ets" første store kraftkilde.

351. Det drepende prinsipp utvikler seg fra plantens kjøttetende stadium - der denne oppløser og "spiser" de insekter som den fanger. Her kommer tyngdeenergien sterkt inn - som faktisk her er en slags forbrenning. I renkultur er denne energi ren ild, og solenergi. Den manifesteres i rovdyrenes kraftutfoldelse, og kommer til uttrykk som "hissighet". Tyngdeenergien er "Jeg'ets" andre store kraftkilde.
352. Følelsesenergien har "tyngdens" motsatte egenskaper - den fryser, fortetter, krystalliserer og materialiserer. Slik fremstår fysisk materie i tre tilstandsformer: fast, flytende og luftformig. Alt stoff er et balansepunkt eller spenningspunkt mellom tyngde- og følelsesenergi.

En begynnende tyngdeovervekt i verdensrommet er forstadiet til en soldannelse. De sees som lysende tåker når tyngdeenergien tiltar, for så tilslutt å bli til en sol som etterhvert føder planeter. Solene er verdensaltets smeltedigler med et larmens eldorado. Solens utslyngninger eller de såkalte protuburanser er plutselige tyngde-energieksplosjoner. Bunden solenergi er "fast materie" som fremtrer i alle mulige former.

Antipati og hat er kun delvis bunden eksplosjonsenergi. Gjennom følelsesenergien oppbygger "Jeg'et" den fullkomne ro og orden i tilværelsen. Via denne energi holdes planetene på plass i sine baner. Denne følelsesenergien er "Jeg'ets" tredje store kraftkilde. Disse tre grunn-energier er materiale for det rent fysiske legeme, mens de tre øvrige er redskaper for intellektualitet.

353. Selv solens voldsomme tyngdeenergiutbrudd er uttrykk for den mest hårfine logikk og planmessighet.
354. Altså kan tyngde- og følelsesenergien ledes og styres planmessig ved hjelp av en annen grunnenergi - nemlig intelligensen. Denne er "Jeg'ets" fjerde store kraftkilde.
355. Intuisjon er ferdigbehandlet viten som strømmer inn i hjernen. Jo mer fullkommen intuisjonen er, jo mer ferdigbehandlet er kunnskapen. Utviklede kunstnere, forfattere osv. kan få tilgang til denne energi i sin skapelse, og hjernearbeidet blir da minimalt. For jordmennesker generelt er intusjonen nærmest latent. Intusjonen er av en indre natur - den er et indre "syn" av fasitter. Den er analyseringsevnen i C-viten stadiet. Et vesen med intuisjonsevner, lever derved i to verdener samtidig. I Bibelen omtales intusjonen som "Hellig Ånd". Den er "Jeg'ets" femte store kraftkilde.
356. Den siste grunnenergien er hukommelsen. Med denne evne kan vesenet samle seg mentale kopier av sine opplevelser - som vi benevner som erindringer. Hermed kan det føre sine fortidige opplevelser inn i nutiden. Men disse fortidige opplevelser blir gradvis tømt for sitt mørke innhold - slik at alene det behagelige tilslutt er tilbake. Derfor kalles denne energi også for "salighetsenergien". Den er "Jeg'ets" sjette store kraftkilde.
357. "Over" disse seks foran beskrevne energier, har vi så moderenergien. Denne regulerer de andre energienes rytme og utfoldelse. Den er derav fundamentet for "Jeg'ets" anvendelse av de øvrige energier. Moderenergien er "Jeg'ets" syvende store kraftkilde.

 

SYMBOL 9

GRUNNENERGIENES KOMBINASJON

 

358 Alt som eksisterer består som resultat av en kombinasjon av de syv grunnenergier. Skapelse er reaksjoner og blandinger av de samme energier.

359. Dette stykket omfatter symbolforklaring - bl.a. :

Planten lever primært i sin indre verden. Her har den sin dagsbevissthet og lever på salighets- eller ekstaseminner fra det gjennomlevde spiralkretsløp via hukommelsesenergien. I de høyeste verdener opplever vesenet en så sterk hjernebevisst viljeføring og realistisk viten at denne blir grunnlaget for den automatfunksjon eller c-viten som fører plantevesenet gjennom de uintellektuelle avsnitt, der den fysiske hjernefunksjonen mangler.

Blomstene forplanter eller viderefører ubevisst sin indre salighetstilstand til det fysiske plan via sin skjønnhet og duft.

360 I dette stykke fortsetter symbolforklaringen: om dyreriket. I dyrerikets vesener er tyngde-energien tilstede i størst utstrekning. Den kontrolleres stort sett av følelses-energien, men iblant kommer det til raseriutbrudd. Disse kan på sikt resultere i sykdommer i organismen. Videre i sorg, melankoli og også isinnsykdommer og åndssvakhet.

I dyreriket kulminerer de legemlige og sjelelige lidelser, derav navnet "det drepende prinsipps sone". Her finnes det eneste virkelige "helvete". Intelligensen brukes i her i stor del i det drepende prinsipps tjeneste.

361. Når tyngde-, følelse-, og intelligensenergien kommer i harmoni, da oppstår "freden" - eller den virkelige kjærligheten. Intuisjonen ("den hellige ånd") får gradvis innpass som "ferdig idemateriale" og vesenet blir da "ett med faderen". Individet blir her geni i kjærlighet. Det har forlatt det drepende prinsipp, det blir vegetarianer og det får et slankere og mer forfinet legeme. Senere overtar åndedretts-ernæringen og vesenet kan da selv materialisere sitt legeme.

362. Legemstemperaturen blir lavere i det riktige menneskes organisme. All balansert aktivitet mellom tyngde og følelse blir til "kjærtegn" og kjærlighet. Sistnevnte er altså ikke ren følelses-energi - men en harmonisk blanding. Grunnen til at kjærlighet forbindes med varme sier Martinus her - er at disse balanserte energier i legemet føles som varme i blodet.

363. Men et enda høyere rike utvikler seg fra det fullkomne menneskeriket når intelligensen øker. Her er hele verdensomgivelsene kun oppbygget av tanker og ernæringen er også kun tanker. Her er hele vesenets framtreden kun en viljesakt. Reiser foregår ved viljens makt - ingen avstander finnes. Alt går her på forandring av bølgelengder - dvs på tilstands-forvandling.

364. Det lyder fjernt og utrolig at mennesket skal forlate det fysiske plan for "alltid" på et tidspunkt. Denne tanke er like merkelig for jordmennesket, som planten skulle forestille seg at den kunne forlate sin rottilstand og bevege seg fritt omkring på Jorden.

365. Men det er en velsignelse at dyremenneskets primitive tanker ikke kan materialisere seg med den samme letthet. Så lenge vesenet er farlig for sine omgivelser, må det forbli under de tunge materiers belastning. De faste, tunge materier kan sies å være livets spenntrøye.

366. I visdomsriket er instinkt-energiens tilstedeværelse latent, men der trenges den da heller ikke. Intuisjonen som er i sitt andre oppadgående trinn, utgjør her konsentrerte ideer eller hovedfasitter. Detaljene må det selv analysere seg fram til, og dette går lett - da intelligens-energien her kulminerer.

367. Også det avbalanserte jordmenneske kan oppleve kortvarige kosmiske glimt eller ferdige fasiter på særlige områder i øyeblikk av indre balanse mellom energiene av følelse og intelligens.

368. Visdomsriket kan vanskelig beskrives for den kosmiske bevisstløse. Det blir som å beskrive den ytre verden med alle dens detaljer for en blind person.

369. I den Guddommelige Verden er tyngde-energien latent, mens intuisjonen er kulminerende. Her finnes intet av mørke - men selve kulminasjonen av høyintellektualitet og fullkommenhet som overhodet kan eksistere. Hukommelsen er sterkt fremtredende for vesenet her, og med denne kan vesenet erindre store felter av de tidligere liv - selv i de undeliggende spiralsoner. Organismene her er tanke-konsentrasjoner, og materien lystrer her lynhutig. Alt er da fullkommendheten i harmoni og skjønnhet.

370. Det er en velsignelse at hatet, misunnelsen og egenkjærligheten osv - kun indirekte kan åpenbares for medvesenene gjennom den tunge, ytre fysiske verden. Men det fullkomne bevissthetsliv i de høyere verdener behøver ikke å legges i materiens eller stoffenes spenntrøye.

371. I Den Guddommelige Verden eksisterer ingen alderdomssvekkelser. Alle lever her i "evig" ungdom.

372. Alle de psykiske legemer opprettholdes som automatfunksjon. Martinus benevner tyngde- og følelseslegemet for fysiske legemer - mens de øvrige kalles for underfysiske. Disse - altså instinkt, intelligens, intuisjons- og hukommelseslegemet - bærer nattbevisstheten for det Jordiske mennesket.

373. Med det fysiske legeme kan vesenet lære å beherske de tunge fysiske materier indirekte. Og dette legeme og dets fysiske skapelser kan kun dirigeres eller beherskes ved hjelp av de åndelige legemer. Altså skjer det faktisk en indirekte styring av materien. I de åndelige verdener blir derimot opplevelsen og sansningen direkte. I de renåndelige verdener trenges ikke "foreldre-prinsippet" for å kunne skape seg et legeme - da vesenet selv kan skape dette via skjebne-elementet og direkte viljekonsentrasjon.

374. Smerte, "død" og lemlestelse, oppleves via et samspill mellom tyngde og følelseslegemet. Slik blir dette kun en ytre- eller en indirekte opplevelse. Det indre - eller virkelige vesen - er helt uberørt. Og vesenet kan derav befri seg fra denne "ytre smerte og lidelse" - når døden inntrer eller ved bedøvelse og besvimelse.

375. I de høyere verdener er språket og skriften helt overflødig, da all kommunikasjon der går via telepati eller fullkommen tankeoverføring.

376. Hele Martinus’ fortolkning og utlegging av den åndelige verden, blir høyst forenklet, da en helhetlig billedlig og vitenskapelig fremstilling ville gå langt utover den menneskelige fatteevne.

377. Materiens tetthet eller vekt er uttrykk for en tilsvarende grad av vilje. Og vi kan si at tunge materier representerer mer følelses-energi enn de lettere.

378. All vekt skyldes Jordens tiltrekkningskraft eller vilje i automatfunksjon. Kloden er like bundet til sin organisme, som mennesket er bundet til sin.

379. jordklodevesenet er på det Martinus kaller for "c-spiralen", mens jordmennesket er på " "d-spiralen".

380. I den Guddommelige Verden er bevisstheten absolutt synlig som en utvendig foreteelse. Her oppleves det at "Jeg'et" og overbevisstheten er det faste fundament for hele tilværelsen.

381. Dagens materialistiske vesener tror at materien bærer "Jeg'et". Altså at "Jeg'et" er et eller annet sted i materien eller organismen.

382. Men det kun gjennom kosmisk bevissthet at man får et fast begrep om det virkelige "faste punkt" i tilværelsen. I mangel på denne bevissthet så oppfattes alt i mål og vektfasitter. Men "Jeg'et" er utenfor tid og rom, ettersom rommet er et produkt av "Jeg'ets" høyeste identitet.

383. De høyere soner (DGV) består ikke som fortettede verdener. De er alle av mental art. Alt som her er synlig er kun en vekselvirkning mellom overbevisstheten og materien. Her i denne sone finnes ingen automatfunksjoner. Alt er der basert på våkne dagsbevissthetsfunksjoner.

384. Det overjordiske vesen i de høyere verdener, viser ikke bare kjærtegn med sine hender, ord, smil eller kroppsspråk ellers. Det kjærtegner med hele sin sjel og ånd. Det er ett med sin neste. Intet som helst vesen kan passere Den Guddommelige Verden uten i kraft av sin kjærlighet. Ved "dødens" inntreden kommer man på kortere eller lengere besøk i de høyere verdener - før de igjen fødes på det fysiske plan.

385. Man er altså gjest i de høysete verdener mellom de fysiske inkarnasjoner. Her lystrer materien "Jeg'ets" ønsker og ideer. Her lyser alt med den evige dags klarhet.

386. I Den Guddommelige Verden skal man ikke reise ved å flytte sin organisme. Her er det omgivelsene som "flytter seg" rundt vesenet eller "det faste punkt". Her har altså vesenet gjort seg materien "underdanig".

387. I Den Guddommelige Verden er hukommelsen ganske framtredende, da den kulminerer i det neste rike. Via denne evne kan vesenet gå frem og tilbake i tiden. Jordmennesker som "gjester" denne verden kan her se ca. 2-3 liv tilbake, mens de "hjemmehørende" vesener kan vandre tilbake hundreder av tidligere liv. I salighetsriket kan det huske gjennom hele spiralen.

388. På et tidspunkt begynner salighetsriket å skinne inn i Den Guddommelige Verden. Her kulminerer intuisjons-energien og salighets- eller hukommelses-energien, er meget fremtredende. Her er vi ved livsopplevelsens høyeste stadium. Her "treffes" vesener fra vidt forskjellige kosmiske utviklingsbaner, som har levd på forskjellige kloder i kosmos. Her utveksles "gullkopier" og opplevelser fra alle mulige "områder" av kosmos. Her er alt kulminerende kjærlighet og kjærtegn.

389. Dette er altså Guddommens høysete bevissthetssone, som er den diametrale motpart til den lidelsessone som dyremennesket lever i. Gjennom dette kan kretsløpet oppstå.

390. I Den Guddommelige Verden kan også fremtiden føres inn i nuet, altså at man kan se inn i begivenheter som enda ikke er skjedd.

391. Men her i Den Guddommelige Verden blir vesenet gradvis mer innadvendt. Dets ytre skapelser blir stadig mer latente og avtagende, for tilsist helt å opphøre. Med dette er da vesenet glidd inn i salighetsriket. Og samtidig oppstår det her en begynnende mettelse i vesenet. Det begynner altså "å kjede seg" i Den Guddommelige Verdens ytre aktiviteter. Og vesenet kan jo selv bestemme når det vil forlate sin livssone via sine egne ønsker og lengsler.

392. Når vesenet forlater Den Guddommelige Verden for å konsentrere seg om sin indre verden, er dette på en måte den første form for egoisme - og denne innleder et nytt spiralkretsløp. Vesenet er her trett av å glede eller mentalkjærtegne sin neste. Det trenger nå en kontrast til sine mettede lysopplevelser og søker i sin erindring mot de mer "mørke" erfarings-erindringer fra siste spirals dyrerike.

393. Vesenet glider altså inn i en passivitet ovenfor det ytre liv. Dets dagsbevissthetsfunksjoner opphører i den ytre verden, mens konsentrasjonen kun fokuseres i vesenets indre verden av erindringer.

394. Vesenets ytre fremtreden skjer nå kun via instinktet og den begynnende "tyngdeenergi". Dette skaper mineralriket i den ytre verden. Dette er tilsynelatende dødt eller livløst, men "bak" dette står altså vesener som opplever på et plan i den overfysiske verden - men samtidig begynner det å lenges tilbake til den tunge fysiske verden - hvor livet kan fornyes.

395. Vesents indre opplevelser fyller det med glede og salighet, og derfor er mineralriket en slags refleks fra dette salighetsrike.

396. Salighetsriket er kretsløpets hvilesone eller "soverom".

397. I sin egen indre verden kan vesenet gjenoppleve hele det passerte kretsløp i et gyllent salighetslys. Her er det kun behagelige opplevelser, uansett hvordan de engang i fortiden ble opplevet. Men her i salighetsriket gjenoppleves altså kun fortiden - ingen nye opplevelser i den ytre verden kan forekomme her. Men her oppleves til gjengjeld sannheten i at "alt er såre godt".

398. Når vesenet altså når de høyeste sfærer og da særlig salighetsriket, ser det på sin barbariske fortid i dyreriket med fornyet innsikt. Nå gremmes det ikke over det primitive og innhumane - for det er jo dette som vesenet nå lenges i mot.

399. Fjerne erindringer vil alltid virke mer strålende med tiden - altså som det sies at "tiden leger alle sår". Alle opplevelser i salighetsriket vil derfor være meget lysende og behagelige.

400. Salighetsvesenene ser at lyset og mørket er like nødvendige i kretsløpet. De er ett med Guddommen og har dennes innsyn i alle prinsipper.

401. Når en kan se detaljene i liv etter liv, kan man se årsak og virkning som absolutt virkelighet. En kan f.eks. her se sine liv spore ut i utskeielser, og videre de uunngåelige virkninger av disse.

402. Det kan skue sitt seksuelle liv gjennom hele spiralen. Hvordan det selv har sporet ut i perversiteter og avsporinger - ofte p.g.a. seksuelle opphopninger og spenninger fra religiøse misforståelser. Men alt sees her med et krystallklart skue.

403. Videre beskrives synet av lykkelige ekteskap og etterhvert mer ulykkelige slike - når dette fikk "konkurranse" av sin voksende motsatte pol. Her beskriver Martinus ytterligere opplevelser som salighetsvesenet eksempelvis opplever i denne kulminerende hukommelsessone. Han skriver også her at salighetsvesenet skuer "helvete" som virkninger av dyreriket i det begynnende mennesket, og at dette igjen bevirket det drepende prinsipps undergang i vesenets bevissthet.

404. Men den voksende motsatte pol ble også benyttet i egoismens tjeneste - ved begjær etter rikdom, ære og berømmelse. Dette kulminerte i opplevelsen av helvete og dette bevirket etterhvert utdrivelsen av dyreriket for vesenet. Men når vesener ble humant fikk det en væremåte som mer liknet den som salighets-vesenet nå var mettet av - og derfor var denne menneskelige væremåte ikke like tiltrekkende.

405. jordmennesket og salighetsvesenet har altså helt totalt motsatte lengsler - budet i sine "motsatte" mettelser.

406. Men selv om salighetsvesenet lenges mot mørket, må det gå lang tid før det kan få oppleve det primitive enpolige liv i neste spiral, hvor det primitive enpolige liv i neste spiral, hvor det igjen får oppleve mørkets kulminasjon.
407. vesenets intellektualitet og allkjærlighet er nå døende, ettersom det nå kun lever innad, uten interesse for omverdenen.

408. Men salighetsvesenet lengter på tidspunkt etter å praktisere nyskapelse. Dette bevirker at skjebneelementet kommer i funksjon igjen, og visse talentkjerner blir aktivisert. Disse er resultater fra tidligere livs automatfunksjoner og trening.

409. Ved hjelp av intelligensen og intuisjonen kan også salighetsvesenet "omforme" eller utvinne nye ideer og skapelser fra det eksisterende hukommelsesmateriale. Salighetsvesenets manifestasjon i den ytre verden vil aldri bli en gjentagelse av tidligere manifestasjoner. Dette ligger i "spiralens" prinsipp.

410. Salighetsrikets "ytterside" er mineralriket, som tilsynelatende er en helt død verden. I alle fall oppfattes den som død for jordmenneskets vedkomne.

411. Alle bevegelser - også disse i plante- og mineralriket, er an ubetinget egenskap ved det levende vesen - da disse oppfyller logiske hensikter. Og dette kan kun noe levende manifestere.

412. De fysiske stoffers evne til å koke - og bli til damp - eller også dette at de flytende kan fryse til fast form - alt dette er automatfunksjoner i fysisk materie. Men dette er i virkeligheten materialiseringer og dematerialiseringer utløst som automatfunksjoner fra Den Guddommelige Verden. Salighetsindividers lengselsenergier forplanter seg via deres underbevissthet videre til den ytre verden.

413. Den ekstatiske salighets- og lykkefornemmelse befrukter vesenets talentkjerner fra fortidige soner i tilværelsen. Mineralriket er en enorm mengde "Jeg'ers" automatiske begynnende skapelse av legemer til å sanse den fysiske tilværelse i gjennom. Dette skjer via instinktenergien. I de første stadier er denne utfoldelse usynlig da den fremtrer som bølger og stråler. Ren ild bestående av mikrokosmiske eksplosjoner i kjedereaksjoner, er den første fosterdannelse av fysisk materie.

414. Alt av ild og varme er salighetsvesners lengsel tilbake til en fysisk tilværelse, som i deres inderbevissthet er omdannet til automatfunksjon. Ild og varme er ekstase- eller salighetsenergi - altså virkninger av himmelske veseners eksistens. Det er salighetsrikets vesener som får verdensaltets soler til å skinne. Og all materie er avkjølte lengselsenergier. Overalt er vi derved stilt ovenfor materie hvis dypeste opprinnelse altså er vesener i salighetsriket, og disse veseners lengsel tilbake til det fysiske plan.

415. At de jordiske vitenskapsmenn enda kun ser på disse materier som livløse, er en naturlig virkning av deres stadium i kretsløpet, der de er totalt kosmisk bevisstløse. De ser kun "døden" der livet florerer.

416. Vesenet på jordmenneskestadiet aner ingen rettferdighet i tilværelsen. Det lever derav på illusjoner eller uvirkelighet. De er totalt uvitende om sin egen natur, og manifesterer urettferdighet mot såvel Gud - som mot seg selv.

417. "Dommedagen" er en tidsperiode hvor dyret i mennesket skal "dømmes". Altså en tidsperiode med lidelser og karmiske virkninger - hvor man skal lære av sine feiltagelser og brudd på livslovene. Altså ingen dødsdom, men en periode som frembringer de menneskelige egenskaper, og de dyriske tilstanders undergang. "Den Hellige Ånd" er den kosmiske bevissthet, og dennes fullkomne utfoldelse skaper den lovede "nye jord".

418. Elektrisitet er "broen" mellom salighetsriket og den fysiske verden.

419. og nettopp "elektrisitet" er den første energiforbindelse som er forløperen til dannelsen av fysisk stoff. Enten som solstoff eller via de energibølger som kopler det diskarnerte menneske til den befruktede egg- og sædcelle. Det er altså "elektrisitet" som en anallysen av disse lengselsenergeier som det inkarnasjonsmodne vesen sender instinktivt til det fysiske plans koplingscelle og slik sett beliver denne og setter den videre celledelingsprosess i gang instinktivt (som betyr at det foregår som automatfunksjon.)

420. Det er ikke så merkelig at fortidsmennesket dyrket solen som selve Guddommen - der den beliver alt liv på Jorden. Deres instinkt fortalte dem dessuten at den var levende. De fleste måner er klodelik - dvs deres "jeg" har forlatt den fysiske organisme. Vår Jord er en mer fremskreden klode i sin spiral - enn solsystemet er i sin. Men solsystemet tilhører som vi vet en overliggende eller høyere spiral.

421. Altså er alt solskinn "makrokosmisk seksuell energi" og alt fysisk liv i de lavere eller underliggende spiraler - gis altså "inkarnasjonsstoff" via denne makrokosmiske seksualkraft.

422. Forelskelse er altså lengselsenergier dvs parringslengsler - altså seksualitet tilknyttet mellomkosmos. Men vesenet i salighetsriket som er moden for ny inkarnasjon har også lengsler, og disse går mot en ny fysisk tilværelse. Dvs lengsel mot et fysiske plan. Det opplever ekstase av glede ved å gjenoppleve "gullkoper" fra den tidliger fysiske tilværelse. Disse "gullkoper" er visdoms-essensen av de erfaringer som som de fortidige liv har dannet.

Denne ekstase befrukter talentkjernene. Disse vil så sette seg i resonans eller svingninger med et foreldrepars aura, som har de absolutte riktige karmiske betingelser for inkarnasjonsmateriale (DNA R.Ø.anm.) - hvor det diskarnerte vesen kan slå rot rent fysisk.

423. Også de fremtredende jordmenneskers legemsvarme er nedadgående sier Martinus her i dette stykke. Og dette fordi de benytter mindre eksplosiv- eller tyngde-energi i deres utfoldelse.

424. Alle pattedyr repeterer de primitive organismetilstander (krypdyr og fisk...) før fødselen - dvs under modervesenets graviditet eller i fostertilstanden. Når vesenet fødes så fortsetter repetisjonen. Barndom og ungdom er gjenoppleveler av villmann- eller naturmenneske-stadiet. Derfor leker de ofte "røvere" og soldater i barndommen og i ungdomsårene. Men endel barn er allerede i tidlig barndom ganske fredelige, og unngår voldsbruk. De blir betraktet som "sveklinger" av de andre i flokken, som enda beundrer maktprinsippet. Ikke alle repeterer disse primitive naturmenneskestadier like voldsomt. Det er først når individet er 30 år gammelt at det er helt ferdig med å repetere de tidligere liv, og er da nådd til det mentale trinn som det var kommet til i løpet av siste liv. EN OVERSIKT OVER repitisjonen:

ca. 27-30.år reperteres det siste eller forutgående liv.

ca. 24-26.år " nest siste liv

ca. 20-23.år " 3 inkarnasjoner tilbake

ca.18-20.år " 4 " "

ca.16-17.år " 5 " "

ca.15.år " 6 " "

osv. - dvs lengere fortidige utviklingsstadier blir repetert på stadig kortere tidsrom.

425. Alle animalske vesener har i fortiden vært vesener som har bevirket at universets soler kan skinne. Dette var ingen dagsbevisst funksjon, men en automatfunksjon fra salighetsriket. Solskinnet er altså lengselsenergiers møte med instinkt og tyngdeenergien.

426. Ild tilstedeværelsen repeteres av individene mens det er et diskarnert vesen. Dette vesen utstråler en slags fysisk ild i selve det fysiske rom sier Martinus her.

427. Det diskarnerte vesens lengsler (som altså var som en slags fysisk ild) - kan påvirke de inkarnerte veseners aura og herigjennom forene seg med de seksuelle energiene som utfoldes på det fysiske plan.

428. Når så igjen dette vesen er på det fysiske plan i sin første begynnelse som et primitivt tocellet vesen, må det gradvis bygge opp et nytt legeme. Og dette skjer automatisk i kraft av instinktenergien. Vesenet som er inkarnert har to seksuelle sentrer i organismen på det fysiske plan:

1: det intellektuelle senter som er delvis latent først i dyreriket.

2: det seksuelle senter eller enpolige senter - som også kalles for den primære pol.

Målet med inkarnasjon i den fysiske materie er å skape en balanse mellom disse to sentere.

429. All krig og intoleranse på vår jord skyldes den manglende balanse eller altså en enda ulikevekt mellom disse to poler i bevisstheten.

430. De seksuelle krefter er langt med enn kun dette vedrørende forelskelse, erotikk og parring. Ja - Martinus sier her at de seksuelle krefter ligger bak all varme eller tyngde-energi, og denne energis berøring med de øvrige energier blir til utfoldelse av "seksualitet" eller det som Martinus kaller "DEN HØYESTE ILD". Alt av drepende natur kan sier og være viljeledet bruk av tyngde-energien (selv om dette nå er helt automatisk gjennom instinktet).

431. All bevegelse i universet skyldes en spenningstilstand og ulikevekt mellom tyngde-energien og følelses-energien.

432. Der vesenet ikke kontrollerer denne ulikevekt bevissthetsmessig, vil det oppstå lidelse, som altså alltid i sin sluttfasit vil ramme vesenet selv - uansett på hvilken måte denne ulikevekt ble utløst.

433. Kun gjennom den animalske organisme kan vesenet igjen lære seg å benytte de høyere energiene. Det skal vekkes på det fysiske plan, og dette skjer under påvirkning av smerter eller ubehag, som kun oppleves som anelse for plantens vedkomne.

434. Jordkloden er i prinsipp analog med det jordiske mennesket, og rommer alle grunnprinsipper for å kunne framtre som "et levende vesen". For solsystemets vedkomne så representerer kloden selve dette systems animalisme. Men solsystemet har også sine "kolde kloder" - som utgjør solsystemets "intellektuelle senter" sier Martinus her. Selve solen er her systemets "seksuelle senter".

435. jordmennesket er uvitende om to-tredeler av spiralkretsløpet, og derfor ligger dette utenfor deres forskningsfelt. Derfor er livet en gåte for disse, der de ikke fremtrer som renmaterialister - som jo i høy grad tror at svaret ligger i at alt er tilfeldig, og at universet er en tilfeldig blanding av stjerner og materie. Ingen som helst analyse kan være logisk eller matematisk, så lenge den ikke utmunner som en del av naturens kretsløp. Den moderne vitenskapen framviser kun "lokal" logikk eller matematikk. Deres resultater viser ikke fullkomne kretsløp så lenge de kun går på mål og vekt, hastigheter og bølgelengder. De mangler helhetlige logiske forklaringer, som inkluderer det levende eller skaperen/oppleveren bak materien.

436. En roman som forteller om en helt og en "skurk", der sistnevte drepes av helten, er ingen helhetsanalyse. Således er historien uvirkelig og usann, selv om den beskriver en lokal situasjon rent tidsmessig. Den er ingen kretsløps-analyse. Kosmisk sett slutter ingen dramaer før begge parter har tilgitt hverandre og kan omfavne hverandre i ren forståelse og sympati.

437. Kosmisk sett finnes ingen helter. De er kun overlegne i visse handinger eller på særlige områder - hvor de har øvet seg. "Skurken" er kosmisk sett kun en karmautløser med et enda uvitende sinn. "De vandrer trygt der engler ikke tør trede".

438. Alle dagens romaner, skuespill, filmer og eventyr – der heltene lovprises, mens skurkene straffes – ja, dette er usanne bilder av livet. Samtidig stimulerer de veien til "valhall" eller mørket og lidelsene. De er direkte motsetninger til Kristi budskap om ikke-vold og tilgivelse.

439. En logisk helhetlig analyse viser at alle av Universets grunnenergier går opp i et samspill som er et 100% logisk ledd i en evighetsfortsettelse – dvs. en evighetsfasit. Symbol 9 som er Grunnenergienes kombinasjon – uttrykker altså hele Guddommens struktur.

440. Symbol 9 er en kontrast til det verdensbilde som naturvitenskapen av i dag framviser. De tror at universet og dets lokale fullkommenhet som vi i dag kan iaktta på Jorden - er dannet ved tilfeldigheter eller ren slump. Alle naturvitenskapens analyser er relative eller "timelige". De er kun midlertidige lokale analyser.

441. Skal man kunne se at "alt er såre godt" – dvs. de absolutte analyser – må man ha nådd et tilstrekkelig moralsk trinn. Man må være sjelelig uberørt og upartisk ovenfor det timelige og ikke være imot noen eller noe. Da ser man Guddommen i alt som skjer.

 

9. kapittel:

TANKEKLIMAER

442. Gjennom det forangående stoff om kombinasjonen av verdensenergiene, har vi fått et omriss av Verdensaltets struktur.

Vesenets livsbane er en evig oppadgående "spiral" – der livsopplevelsen skifter mellom primitivitet og fullkommenhet – mellom aktivitet og hvile. Vesenet lærer her å vekselvirke med de seks grunnenergier, og gjennom disse "blåser" Guddommen inn "livets ånd" i tilværelsen. (Gud indblæste Adam livsens ande"). Denne "ånd" rommer alle slags klimaer, som vi her kaller "tankeklimaer". Disse kan gies eksempler som glede, sorg, angst, lengsel, fanatisme, ærgjerrighet, hovmod, hissighet, hat, griskhet, forelskelse, sjalusi, misunnnelse, osv.

443. På samme måten som mennesket har lært å bekjempe det ytre klima, må det nå lære å bli herre over tankens klimaer – da disse er livsfarlige når de ikke beherskes. Men her hersker enda uvitenheten, og derav fyller de sine tanker med rene gift som virker drepende og sykdomsbefordende for det selv. Virkningene blir overfylte sykehus og åndssvake mennesker som fødes. Åndssvakhet og sinnsykdom skyldes i realiteten en benyttelse av altfor store mengder av giftige tankematerier.

444. Moral er en begynnende veiledning i å beherske tankeklimaer, eller styre tankene til gavn for helheten.

445. Naturmenneskene ser liv overalt i naturen. De tror likeledes at deres liv styres av onde eller gode vesener. Det er deres instinkt som bevirker dette og instinktet er degenerert kosmisk bevissthet. Deres dagsbevissthet er nå på det fysiske plan og de mister gradvis kontakten med den gamle kosmiske bevissthet - som de i realiteten er mett av.

Selve "spiralvandringen" befordres i et særlig bestemt tempo, men kan forseres eller forsinkes litt.

446. Her har jeg tegnet er nedadgående og en oppadgående kurve der naturmenneskene – befordret av instinktet - er på vei ned mot mørkets kulminasjon, mens det gjennomsnittlige jordmennesket har passert mørkets kulminasjon – og er på vei mot lysets verdener.

Instinktet er altså de siste rester av kosmisk bevissthet fra foregående spirals høyeste verdener.

447. All krystallisering, frostblomster og edle steiner, gjenspeiler skjønnheten fra de vesener i salighetsriket som lever i en kulminerende indre gledes-ekstase. Disse er overleveringer fra en tidligere spirals lyskulminasjon. Kosmisk bevissthet er Universets bærekraft.

448. Når vesenet har "våknet" såpass mye at det oppdager seg selv som adskilt fra omgivelsene, begynner det å inkarnere som primitive mennesker. Dyret mangler erkjennelse av seg selv som et levende vesenen. Det "sover" enda for sterkt.

449. Dyret opplever kun den ytre verden, uten at det kan erkjenne seg selv. Det kan ikke adskille "jeg" og "det". Dette skjer først på de primitive menneskestadier, men disse er nå opphørt å eksistere på kloden. De utgjør "the missing link" på jordmenneskets utviklingstre.

Hele dyrets oppmerksomhet må rettes mot omgivelsene, der det alltid lurer farer. Dets organismedannelse, parring og mattilganger, besørges her i kraft av instinktet, som er resultatet av en fjern fortidig dagsbevisst hjernefunksjon – omsatt til automatfunksjon eller "c-viten".

Men omgivelsens farer og all motstand for øvrig, utvikler gradvis vesenets tenkeevne og intelligens. Dyret er altså det avsnitt i spiralen hvor bevisstheten kun er rettet utad mot omgivelsene, mens de i liten grad er istand til å rette blikket mot sin egen indre verden.

450. Jordmennesket er ikke lenger et rent dyr – det har begynt å oppdage seg selv. Denne oppdagelse kjenner vi som begrepet "jeg" – og har for lengst glidd inn som automatikk for jordmennesket. Men jordmennesket kjenner lite til sin dypeste kosmiske identitet, da det ikke har selvopplevet "Jeg'ets" virkelige identitet.

451. Instinktet eller den degenererte kosmiske bevissthet i automatform, styrer i høy grad de primitive naturmennesker, og gjør seg gjeldende dypt inn i de siviserte folkeslag som det vi kjenner som religiøsitet. Dette bevirker at de kan se liv overalt i naturen – gjennom forskjellige personifiserte guder.

452. Men instinktet forsvinner på et tidspunkt og menneskene blir da materialister. De benekter da alt LIV, bortsett fra der de direkte kan se levende organismer i animalsk og vegetabisk form. De har da nådd det mål som de ubevisst søkte mot i de fortidige lyssoner hvor LYSET ble mettet i opplevelsen. Alle kriger og "Valhallsmentaliteten" for øvrig, viser at dette ønsket nå er blitt realisert og opplevd til automatfunksjon.

453. Alle krigers dypeste årsaker ligger ikke i nået, men er utløst i for lengst forsvunnede tidsperioder, med helt andre idealer enn i dag. De tilsynelatende utløsende virkninger av i dag, er altså ikke de dypeste årsaker, men kun ytre utløsende momenter. Dagens krigførende parter har jo alle idealer som påbyder ikkevold og tilgivelse. Men dagens kriger stammer altså fra den moral som var en bærende impuls som gikk langt forut for kristendommen. Denne moral lød at "enhver er seg selv nærmest" – og her var drapet en bragd – i allefall der det var utført som "forsvar".

454. Denne dyriske levemåte har millionårige tradisjoner og er bundet i en mengde talenter. De har satt så dype spor at denne primitive væremåte ikke lar seg fjerne øyeblikkelig. Den er kun hemmet i liten grad av de nyfødte evner i humanitet. Men disse evner er jo helt unge i forhold til de urgamle dyriske talenter – som representerer årmillioners utfoldelse.

"Freden" og tilgivelsen er enda "a-viten", dvs. ønsker – mens krigen er c-viten eller ferdige talenter med selvstendig utfoldelse. Disse kommer altså til utfoldelse uten at individet ønsker det. Raseri og hissighet er disse talenter i krigskrefter, der de framtrer i renkultur. Disse er jo en dyd og en nødvendighet i det rene dyreriket, men utgjør altså "gift"i menneskets nå mer forfinede legeme.

455. En mentalitet som er basert på å overvinne andre, dvs. der retten må vike for makten, vil uunngålig gi virkninger som at medlidenhetsevnen etter hvert utvikles. Medlidenhet er en ubevisst erindringsgjenkallelse av opplevde lidelser. Ubevisst fordi vesenet ikke i detaljer kan huske selve lidelsessituasjonen, men kun essensen eller fasitten av lidelsene. Der vesenet ikke har erfaringskopier fra lidelsessituasjoner, vil det framtre helt følelsesløst eller kalt.

456. I spesielle felter har jordmenneskene utviklet forskjellig medlidenhetsevne – evhengig av på hvilket område som det selv har vært gjennom lidelser.

457. Der vesenet ikke har nok erfaring, vil det lettest komme til å feile, hvilket vil si å utløse handlinger som er i strid med naturens lover eller loven for tilværelsen. Virkningene blir sorg og smerte, og på den måten gjør det ikke så lett samme feilen igjen.

Gradvis blir medlidenhetsevnen mer og mer fullkommen, og virker tilslutt på alle av livets felter. Da blir vesenet ett med universets førende kraft – "ett med faderen". Og vesenet kan da utstråle ren kjærlighet.

458. Men de humane krefter i vesenet er enda kun "A-viten"(dagsbevisst viljesutfoldelse) – mens de dyriske hissighetstalenter er "c-viten". Derav er de menneskelige anlegg enda meget uferdige, og disse lammes iblant totalt av de dyriske automatfunksjoner. Men dette resulterer som regel i anger og som man sier "jeg var ikke meg selv". Dette fordi den dyriske tilstand jo ikke er permanent hos vesenet.

459. Uttrykkene "det onde" og "det gode" representerer nettopp jo hhv den dyriske vanebevissthet og de "nyfødte" humane tendenser. Sistnevnte er enda kun B-viten eller trening.

460. Alle som ikke har kosmisk bevissthet kan sies til en viss grad å være behersket av primitivitet. De er slik sett enda i en viss grad sovende vesener.

461. Men alle bevissthetsstadier ER dog et særlig forhold til "kosmisk bevissthet". Og bevisstheten utfolder seg som kjent i en evig rytme i form av "spiraler". At individene framtrer i så mange forskjellige væremåter skyldes at de alle er knyttet til forskjellige stadier i kretsløpet for den kosmiske bevissthet. Spiralkretsløpet er den høyeste form for opplevelse av dag og natt. Natten utgjøres av stadiene fra jordmenneskets passasje i dyreriket og også det riktige menneskeriket. Tilsvarende er også årstidene en parallell til spiralkretsløpet.

462. Solen i det kosmiske kretsløp er moderenergien – denne som regulerer de syv grunnenergiers utfoldelse.

463. Grunnenergiene er kombinert etter en fullkommen logikk. Men energiene er i seg selv "døde" – og kun utgjørende redskaper for selve dette levende "noe" bak energiene. Dette noe er altså "X1" eller "Jeg'et" - som igjen er uløselig knyttet til skapeevnen (X2) og det skapte(X3). Her er vi ved det treenige prinsipp, som er det levende vesenens absolutte grunnanalyse – og som er likt for alle vesener i kosmos, og også gjelder for helhetsvesenet eller Guddommen.

464. Hele livet er en sjonglering med energier. Og det er altså "Jeg'et" eller X1 som styrer disse energier ved hjelp av skapeevnen. Denne evne finner vi i evighetslegemet, hvori vesenet oppsummerer hele sin tilegnelse av erfaringer, evner og anlegg. Men vesenet blir seg først bevisst i dette evighetslegemet når det har fått utviklet sitt intuisjonslegeme til en viss størrelse.

465. I X2 – skaperevnen eller evighetslegemet, finner vi altså skjebneelementet. Dette inkluderer talentkjernene. Gjennom – eller fra overbevisstheten (X1+X2) – skapes "automatisk", altså som instinkt, organismene eller opplevelseslegemene: instinkt-, tyngde-, følelse-, intelligens-, intuisjons- og hukommelseslegemet. Alle disse legemene til sammen utgjør underbevisstheten, og er hver i seg selv samtidig ORGANER i overbevisstheten. Og de skal alle i en viss rekkefølge bære vesenets DAGSBEVISSTHET. Vi får derved seks forskjellige former for dagsbevissthet – en for hver grunnenergi. For jordmennesket er det tyngde-energien som bærer dagsbevisstheten, og dette gir en kulminasjon av fysisk framtreden.

466. Jordmennesket er en mellomting mellom et "tyngdevesen" og et "følelsesvesen"(åndsvesen). Jordmenneskelegemet bæres av hovedsakelig tyngde-energien og er et redskap som er skapt via X2 eller evighetslegemet.

467. Frykten for døden skyldes kosmisk uvitenhet eller uutviklede kosmiske sanser. Denne frykt forsvinner derav totalt når den kosmiske fødsel inntrer.

468. Vesenets bruk og blanding av energiene, skaper deres individuelle skjebner. Hele verdensaltet med både den psykiske og den fysiske tilværelse, består som en reaksjon av de seks grunnenergier. (Sett også inn evt skisse fra dette stk).

469. Alle skapelser og bevegelser for øvrig, har sin rot i et levende vesens evighetslegeme. Alle sansbare ting, er reaksjoner av tankeenergier, som igjen representerer bestemte "tankeklimaer". Også de rent fysiske ting er virkninger av "sjelskrefter". Vi lever midt inne i en åndelig atmosfære som igjen gjennomstråles av den kulminerende kjærlighet, som er grunnlaget for det hele.

470. Jordmennesket ser ingen mening og hensikt i dette enorme omgivende makro-kosmos. Det tror at det hele er tilfeldige energier. Men denne oppfattelse er logisk gjennom forståelsen av jordmenneskets kosmiske bevisstløshet.

471. Kosmisk bevissthet er den "sol" som danner hele kretsløpets kontraster – fra uvitenhet – altså kosmisk bevisstløshet – til absolutt helhetlig kunnskap og visdom.

472. Tankeklimaene som vi benytter oss av, vil også være "årtidspreget" i kosmisk forstand. Vi kan være kalde vinterstormer, eller varmende solskinn en sommerdag. Våre tanker spenner over alle mulige mentale klimaer.

473. Årstidskretsløpet er en helt klar modell for forståelsen av det kosmiske kretsløps forskjellige mentale stadier. Vi sier jo f.eks. ….hun så på ham med isende kulde….", …."…de er lunkne…" "hjertevarme…" osv.

474. Vi vekselvirker med andre via en atmosfære av tanke-energier, hvor vi utveksler mentaliteter og moralske oppfattelser. Alle de forskelligartede legemer hos individene, viser at LIVET eller "Jeg'et" bak organismen har forskjellige ønsker, hensikter og formål. Dvs. deres tanker er også forskjellige – og derved vil de også gå forskjellige veier i livet.

475. Men grupper av vesener har samme livslengsel. Slik får de like erfaringer, idealer og like organismer. De vil derfor flokke seg sammen til arter, stammer, flokker osv. – hvor de utgjør hverandres beskyttelse. ( sett evt inn bilde som i heftet)

 

like erfaringer = flokk/gruppe med bindemiddel av felles ønsker og mål

476. Alle foreningsdannelser er basert på at det enkelte "medlem" kan beskytte seg bak den overlegne makt og autoritet som hele gruppen danner utad. Men når induvidualiteten øker, så minskes flokkavhengigheten, og dette kan bety flokkens undergang. Men ofte er de ikke helt fri fra flokkavhengigheten, og vil da også gå inn i andre og nye "flokker" – dette være politiske, religiøse eller tilsvarende foreninger.

477. Alle flokkdannelser er sammenholdt av individenes felles ide eller tanke. Flokken får derav en særlig virkemåte eller reaksjonsmåte ovenfor sine omgivelser. Utad utgjør denne flokk et særlig "stoff" eller materiale. At vi ikke vanligvis ser den som "stoff" – skyldes perspektivprinsippet. Når vi er nær nok så ser vi alle grunndetaljene og de enkelte individer i flokken, uten å kunne sanse dens kollektive reaksjon. Det som vi vanligvis betegner som stoff, befinner seg på en umåtelig fjern "kosmisk avstand" fra vårt fysiske sansesett.

478. Alt stoff: gull, jern, sten, plast, jord, smør, melk osv. – er i prinsipp det samme som en politisk eller religiøs bevegelse. Det har en særlig reaksjonsmåte ovenfor omgivelsene.

479. En sammenslutning består av individer som er bundet sammen av en hensikt som skal oppfylle et formål – som igjen er båret av medlemmenes ønsker og begjær. Begjær er tiltrekningskraft eller mentalt bindemiddel, som binder "stoffet" i gruppen sammen.

480. Mellomkosmisk stoff er grupperinger av mennesker. Dyrearter utgjør et annet "stoff", men dette er da av et "mellomkosmisk stoff".

481. Mikrokosmisk stoff er vesener som er sammengruppert i ansamlinger som er bundet sammen i felles ønsker og begjær – der disse enkeltvesener forsvinner for oss som levende enkeltvesener. Kun millionvis av vesener til sammen ser vi som det vi vanligvis kaller for "stoff".

482. Himmellegemer, kloder, soler og galakser – utgjør makrokosmisk stoff.

483. Da både det mikrokosmiske og det makrokosmiske stoff ligger for langt borte fra menneskets horisont, kan det ikke klare å se dette som livsytringer fra levende vesener. Nei – dette "stoff" gis da fasitten "dødt stoff".

484. Alt stoff har: - en reaksjonseven

- en serie organismer

- et jeg bak hver av disse organismer.

485. De seks tilværelsesplan utgjør hvert enkelt et særlig stoff bestående av levende vesener. Ja – de er livssoner for myriader av levende vesener. Men det er jo også blandinger av vesener eller stoffer fra hovedplanene, og disse danner da en uendelig variasjon av stoffer og materiemasser.

486. Hele vår omgivelse rommer et enormt mangfold av "stoffer" – som altså er livssoner for levende mikrovesener. Når en ser rundt seg, så oppleves en mengde forskjellige livsrom via alle mulige stoffer i mineral- og plantematerie. Vi ser ut over evigheten i så vel mikro- som i makrokosmos.

487. "Stoffet" er altså livet sett i forskjellig kosmiske avstander – dvs i forskjellige perspektivforhold.

STOFF = BEVEGELSE = SKAPELSE =BEVISSTHETSUTFOLDELSE = FRA TANKER = TANKE-KLIMAER (fra ønsker og begjær) = FRA "KOSMISKE ATMOSFÆRER".

Gjennom stoffene som middel eller medium(byggestener) – åpenbarer Guddommen en kulminerende kjærlighet til de levende vesener.

488. Hele vår skapelse og livsførsel går ut på å kopiere naturens fullkomne skapelser. De fleste oppfinnelser som ble unnfanget, var en kopiering eller idehenting fra naturen selv. Ja, all viten for øvrig er et studium av selve naturen. Verdensaltet er et levende vesens kjærlighetsmanifestasjoner. Det gir en undervisning og underholdning som er personlig stilet eller rettet mot hvert enkelt levende vesen i tilværelsen.

489. Alt som skjer i livet er identisk med Guddommens eget personlige språk. Den "kosmiske kjemi" er da en vitenskap som utgjør en undervisning i dette Guddommens språk. Og målet med livet er å forstå "språket" i den guddommelige samtale.

490. Men jordmennesket forstår enda ikke Guddommens tale til dem. Enda denne "tale" er full av kjærlighet, så oppfattes den ikke slik. Nei – de tror at livet er en farlig fiende som man må beskytte seg imot overalt. De ser ikke at Guddommen utfolder seg og ligger bak ved absolutt alt det som skjer og derved bak alt det som våre medvesener gjør imot oss.

Her i dyreriket lever altså individene i en permanent misforståelse av selve livet – og derved også av Guddommen. De har ingen evne til å se "Guddommens oppdragende hånd" bak alt det ubehagelige som skjer med dem. Nei – de forsvarer seg mot det det ubehagelige med "nebb og klør".

491. Men i tillegg til å forsvare seg, så hevner de seg også på sine medvesener. Men hevnprinsippet er ulogisk, og derved ukjærlig – da det ikke tjener noen logisk hensikt.

492. Hevn er kulminasjonen i dette å misforstå den Guddommelige korrespondanse. Dyrker man hevnen så holdes den i live, men man vil selvsagt snart finne veien ut av denne barbariske blindgate.

493. Absolutt alt i Universet (eller i Guddommen) – utenfor "Jeg'et", vil være å betegne som stoff. Og selv det tetteste stoff, vil være en "åpen galakse" med enorme avstander mellom stjernene eller solsystemene. Vi finner ingen grenser når vi inntrenger i stoffets mikropartikler heller.

494. Å reise inn i den hårdeste diamant ved hjelp av det kosmiske syn, vil avsløre denne som et åpent stjernesystem – lik det som vi selv lever inne i. Kun perspektivprinsippet "narrer oss" med hensyn på størrelser.

 

495. Men "lyset" fra diamantens himmelrom kan vi også se på lang avstand. Lys er farge og derav er et hvert stoffs farge dets særlige "himmelske lys". Vi har sju grunnarter for stoff, og tilsvarende sju grunnarter for lys. Disse grunnarter er den samme ting sett fra forskjellig avstand fra jegets utsynspunkt eller trinn. Det finnes derav sju forskjellige avstander fra jegets sansepunkt:

Rødt lys er kosmisk sett fjærnest.

Oransje lys er nærmere

Gult lys er enda nærmere, videre grønnt, blått, indigo og tilslutt er violett det kosmiske lys som er nærmest jegets utsynspunkt. Sort og hvit er alle fargene sett i et bestemt perspektiv. Lyset i stoffet er utstrålingen av mikrokosmiske soler.

496. Alt stoff er "lys". All opplevelse er opplevelse av lys. Men ellers er enhver opplevelse - fysisk eller åndelig - identisk med reaksjonen fra jegets energiers berøring med de ytre energier.

497. Verdensaltet er et osean av lys. Alt er særlige lysreflekser. Alle ting utgjør grader av lys.

498. den kosmiske lysskala:

(x= jegets sansetrinn)

fremtid(lys)____________________________________X__mørke (fortid)

hvitt           violett                   indigo                      blått                    grønt          gult           oransje        rød

(hvitt og materier som glass og gjennomsiktige)

499. Martinus deler opp sanseområdene slik:

mørkesonen sanses via A-perspektivet.

Fargesonen sanses via B-perspektivet.

Lyssonen sanses via C-perspektivet.

Alt mørke, både mentalt og fysisk, oppleves gjennom A-perspektivet.

Alt som kan sanses gjennom synet eller sansene, også det som kan analyseres og danne grunnlaget for viten eller tro, oppleves gjennom B-perspektivet.

Alt av hvit farge, alt av "lys", alt av glede og lykke, sanses gjennom C-perspektivet.

500. Lys og mørke er den samme ting, men oppleves av jeget forskjellig, på grunn av perspektivprinsippet. Dvs. avhengig av om dette befinner seg "ovenfor" eller "nedenfor" jegets trinn på lysskalaen. Lysets og fargenes analyse blir slik sett en forholdsanalyse, eller en relativ analyse. Slik sett er alle materielle analyser kun utgjørende "forholdsanalyser". De er "timelige" eller midlertidige.

501. En "mørk" ting befinner seg under observatøren på lysskalaen. Samme ting vil virke lys når observatøren befinner seg under denne ting som sanses som rent lys - f.eks. solen eller stjernene. Alle uenigheter eller uoverensstemmelser har basis i at menneskene har ulike utsynspunkt eller livserfaring. Her er vi ved en av krigens årsaker.

502. Forskjellig utsikt til livet skaper forskjellig livsopplevelse. Dvs. det skaper da videre forskjellig skjebne. Denne er resultatet av individets fortidige innvirkning på sine omgivelser. NÅ skaper vi vår fremtidige skjebne, og derav må vi prøve å gjøre denne mest mulig lykkelig, men dette klarer vi ikke alltid på grunn av vår begresete erfaring og kunnskap.

503. Menneskene ønsker og tenker feil, de handler feil og må derfor også oppleve livet "feil" - altså ufullkomment. De opplever slik sett usannhet istedenfor sannhet - mørke istedenfor lys - og døden istedenfor livet.

504. Dette noe som opplever, er det vi kjenner som X1 - jeget. Perspektivprinsippet kan representere X2 - mens det sansbare er X3.

505. Kosmisk kjemi er kunsten å kunne skape det perspektivforhold som vi kan øyne Guddommen igjennom.

506. Tankeklimaer som skuffelser, sorger, melankoli, misforståelser og overtro - er alle en manglende evne til å se Gud bak alt. "Kosmisk kjemi" er jegets berøring med grunnenergiene, dets tankefunksjon, dets omgang / bruk av de fysiske energier, og også dets bruk av de aller høyeste mentale energier. Dette er altså den absolutte "veien til Guddomen".

507. Vi er alle nå mer eller mindre bevisste kosmiske kjemikere. Riktignok ikke særlig dyktige - da vi ofte må leve i krig og lemlestelse. Vi kjenner enda svært lite til de blandinger av energier som må til for å skape lykke og livsglede. Men gjennom feiltakelsene lærer vi gradvis de riktige energiblandinger som alle har uselviskheten som hovedkomponent.

508. Jordmennesket utgjør et bastardaktig overgangsvesen mellom dyr og riktig menneske som delvis viljemessig kan ta del i den kosmisk-kjemiske prosess og skape sin skjebne lykkelig.

509. Billedlig sett har jordmennesket et kontrastfylt klima i sitt indre. Her finnes stormer, sykloner, jordeskjelv og solformørkelser. Videre tørke, regnskjyld, oaser, ørkener, hungersnød, overflod og frotseri. Men også solskinn og sommervær, fred og idyll osv. Det er også en refleks av den ytre verden.

510. Plantevesenets instinkter som er automatfunksjoner fra forrige utviklingsspiral, skaper dets fysiske legeme, som planten kan få "anelseserfaringer" gjennom.

511. Plantens ytre begynnende virkende sanser kan kun skille mellom behag og ubehag. Dette skaper begjæret etter behaget. Via anelsen kan den strekke seg mot solen og lete etter vannårer i roten. Dette er selvoppholdelsesdriftens første stadier.

512. Tenkeevnen oppstår som et resultat av en lang prosess med automatisk tiltrekkning og frastøtninger. Men denne får først innflytelse hos dyret, men utviklingen begynner allerede på plantestadiet. Men også dyret lever i stor grad på instinktets fundamenter.

513. Med tenkningen kan vesenet gripe inn i automatfunksjonen. Energistyringen blir mer og mer bevisst og dette kjenner vi som "utvikling". Lengsel er jegets urkraft, det er bindemiddelet til X-3 - det er den "høyeste ilds" dypeste kraft. Hele den fysiske og sjelelige fremtreden er kun en oppfattelse av ønsker og lengsler. Ja - alle tanker er "barn av begjæret".

514. Etterhvert går anelses-opplevelsene over til å bli realistiske kjennsgjerninger og herav avfødes viten. Vesenet begynner bevisst viljemessig å lede sine begjær på "et sted i dyreriket".

515. Erfaringer er i definisjon her de for vesenet fremmede energier som det stadig kommer i berøring med. Noen skaper behag og andre ubehag - men reaksjonene skaper så nye lengsler. I det vesenet er blitt til et dyr, skjer dette stadig raskere. Via dagsbevisstheten skjer denne vekselvirkning med energiene delvis viljemessig, mens det i nattbevisstheten skjer automatisk som "c-viten".

516. Livsopplevelse er opplevelse av energireaksjoner. Ingen opplever helt identiske energireaksjoner og derved får alle forskjellig syn på livet eller tilværelsen. Denne forskjelligartethet varierer fra det ene ytterpunkt til det andre, og slik oppstår utviklingsstigen.

517. Tankene blir forskjelligartete som en funksjon av de mange kosmiske energiblandinger. De er derved uendelig varierende.

518. I spiralens første riker - planteriket og dyreriket - er vesenet 100% innstilt på å tjene seg selv. Det er dets absolutte drivkraft. Denne drivkraft kjenner vi som "selviskhet" eller egoisme.

519. Selviskheten ligger bak alt som vi kjenner som parringsdrift, forelskelse, elskov og ekteskap. Men selviskheten ligger også bak alle de materielle foreteelser som vi finner på kloden idag.

520. Fra selviskheten og egoismen utspringer alle tankeklimaer i den første jordmenneskelige bevissthetssfære. Man mettes gradvis av egoismens virkninger når disse oppleves som f.eks. sorger, bekymringer og mentale lidelser ellers.

521. Egoistiske tanker skapes særlig via tyngde- og følelsesenergien eller "ild og kulde". For å kunne berøve "sin neste" dennes energier, benytter seg her vesenet av "eksplosjonsenergier".

522. Vi lærer å binde eksplosjonene eller tyngdeenergien i bl.a. våre kraftmaskiner. Eksplosjon og stillhet utgjør yttergrader for bevegelser. Alt stoff eller bevegelse er derved også bundete, hemmede eksplosjoner.

523. Skapelse er fengsling av eksplosjoner organisert via viljen. En fri eksplosjon er sterkere enn hva viljen kan begrense og styre. Energiblandingen har derved vært feilaktig eller ulogisk.Når vesenet blir slave av eksplosjonene, blir det diktert av disse og livet blir en disharmoni eller ulykke. Dette ser vi jo overalt idag, og dette viser at de levende vesener er stoffets slaver. Men dette bevirker igjen disharmoniske liv eller skjebner med lidelsesfulle virkninger - og dette skaper lengselen etter å lære å kunne beherske eksplosjonene.

524. Tyngdekraften er jordjeg’ets vilje omsatt til automatfunksjon. Ja – hele kloden og dens materier består i kraft av dette "Jeg'ets" begjær og vilje.

525. Av "tyngdekraft" kan vi oppregne: a) makrokosmisk tyngdekraft

b) mellomkosmisk "

c) mikrokosmisk "

Alle stoffreaksjoner er mikrokosmisk tyngdekraft. Samtidig utgjør, eller består stoffenes reaksjonsevne som mikrokosmisk viljesutløsning.

526. All bevegelse er tyngdekraft som igjen er manifestasjonen av begjær. Begjær avføder eller bevirker tiltrekning og frastøtning, og videre antipati og sympati. Dette bevirker igjen viljesutløsninger i retning mot behaget.

527. Spenningen er en permanent likevekt mellom eksplosjonene og bindingene – eller en likevekt mellom tyngde-energien og følelses-energien. Alt stoff består ikraft av denne spenningen. Reaksjonsevnen er en brutt energilikevekt. Dette skjer når det kommer i berøring med andre energier. (528 tilh. Bildet under:) ikke medtatt her

 

528. er dette bildet over: BILDET VISER DET LEVENDE VESENS KOSMISK STRUKTUR. Ettersom den maskuline pol – polene for den utadrettede energi, er den største i x2 her - så forestiller dette et hankjønnsvesen. Denne her dominerende maskuline pol er knyttet til vesenets kjønnsorgan i det fysiske legemet, og denne pol er også senter for de instinktive funksjoner i selvoppholdsdriften: parringsdrift, eiebegjær, sjalusi, fiendeskap, antipati osv. Den "motsatte pol" (her den feminine) bærer de humane anlegg, og alt som går på interesser utenfor det mentale område av parring, ektemake, yngelpleie og eiendomsrett.

529. Bak alt eksisterer urbegjæret, eller lysten til livet. Den er en evig automatfunksjon eller vanebevissthet. Urbegjæret er det evige bindemiddel mellom "Jeg'et" og overbevisstheten. Urbegjæret er selve urkraften i evighetslegemet. Det er "den høyeste Ilds" dypeste årsak.

530. "Jeg'et" er nærmest identisk med urbegjæret. Dette er den første form for energi – gjennom hvilket "Jeg'ets" tilværelse eller eksistens kan erkjennes. Her er vi ved livets aller innerste analyse. (illustrasjon ikke synlig på internett)

"Jeg'et" –X1 "gulltrådene" urbegjæret og moderenergien

 

Urbegjæret er det første "slør av materie" man møter når man søker innenfra – altså fra X1 – og "utover" mot materien.

Urbegjæret er "Gudesønnens" innereste vesen.

Parallell: "Jeg'et" er faderen

Urbegjæret er moderen –

Og tanker, vilje og kunnen er barn av dette "ekteskap".

Urbegjæret er en ting med to analyser – og det er en enhet med to prinsipper. Gjennom Urbegjæret er "Jeg'et" rotfestet i materien.

531. "Jeg'et" og Urbegjæret alene er kun X1. Denne enhet er knyttet til moderenergien. Ja – Martinus sier her at moderenergien har sete i selve "Jeg'et" og "tones inn" i dette jeg.

532. Selve eksistensen av overbevisstheten skyldes "Jeg'ets" delvise identitet med moderenergien, og dets herigjennom fremtredende evne til å kunne reagere ovenfor de øvrige energier i tilværelsen. Denne reaksjon utgjør det samlede bevissthetsliv, og skaper det helhetlige levende vesen av X1–X2-X3. Overbevisstheten er generalsetet for det levende vesen. Urbegjæret "skapes" i kraft av "Jeg'ets" berøring med moderenergien. har sitt sete i skjebne-elementet. Man kan si at Overbevisstheten="Jeg'et" – Urbegjæret- skjebneelementet.

533. illustrasjon som ikke kommer riktig fram på nettet

urbegjæret

grunntalentkjerner for organismedannelse

skjebne-elementet består av moderenergi

I skjebneelementet forekommer et senter for hver av de seks grunnenergier. Her "møtes" urbegjæret og grunnenergiene, og energiene organiseres. Disse sentrer reguleres i utfoldelse slik at spiralkretsløpet kan bestå.

Fortsettes på egen - separat – fil.

For videre materiale kan det forespørres på E-mail til Rune Øverby

 Slikt ”komprimert materiale” er utarbeidet over alle deler av ”Livets Bog” og for ”Bisettelse” i tekst- og delvis også lydformat (lydkassetter.)